Jeg leste et innlegg på bloggen til Vanessa Rudjord i dag, veldig tilfeldig igrunnen. Men har tittet innom denne damen litt i det siste, og hun skriver sabla godt! Innlegget på bloggen hennes handlet om vennskap, og det traff meg midt i fleisen.

I hele mitt voksne liv har jeg vært en utadvendt jente, med mange baller i luften. Nettverket har vært stort, men få nære venner. Jeg har følt meg annerledes til tider, og krever mer ro i relasjonen til andre mennesker- spesielt om det skal bygge et vennskap der. Jeg kan huske tilbake som liten jente at jeg trivdes best én til én. Dette har nok vært sårt til tider, og som voksen har jeg lært å akseptere meg selv. Jeg har to nære venninner…tre med min mor. Den ene heter Annelin, og den andre Rita og den tredje mamma.

Annelin traff jeg på trening da jeg var 14-15 år, hun var da 21 år. Vi har holdt sammen siden, og hun er en venn som du kan stole på. Vi er veldig forskjellige, men like på samme tiden. Når jeg er med Annelin er jeg 100% meg selv, og det kan gå mnd mellom hvert treff, men når vi er sammen så dynamikken der på plass. Annelin gir, hun tar ikke og er min BESTEVENN! Hun er fadder til yngstemann, og vi gikk gravid med nr 2 sammen.

Rita traff jeg i fjor….ja, du hørte riktig! Dette er en dame som jeg traff igjennom It works, vi er begge sykepleiere og føler vi har kjent hverandre siden vi var bitte små. Det er få slike mennesker en treffer i løpet av sitt liv på denne måten. Vi skulle treffe hverandre på flyplassen, og reise til Lillehammer på en messe. Vi kjente ikke hverandre fra før, og begge va veldig spente. De gode samtalene kom raskt, og vi treff hverandre på en helt spesiell måte. I ukene og månedene etter har vi fortsatt kontakt jevnlig. Dette er et vennskap jeg tar med meg i hjertet videre langt i voksnes rekker…

Min tredje beste venn er mamma,  min livsveileder! Hun stiller alltid opp, og hun er min aller beste venn. Til tider kan vi være i tottene på hverandre, men det er kun av pur kjærlighet.

Vennskap handler ikke om kvantum, men den nære relasjonen du har til din venn! En venn lytter, den gir av seg selv i gleder og i sorg.

By Lisette

♥