STYGGEN PÅ RYGGEN Da jeg fikk mitt første barn hadde jeg en ubehagelig og vedvarende følelse av uro. Det viste seg at jeg bare fikk «diagnosen tristhet». Bak tristheten tror jeg det både lå skam og redsel for å ikke være god nok. Å bli mor meg gav meg en følelse av usikkerhet. Usikkerheten gjorde meg noen ganger handlingslammet i sjelen. Jeg tror ingen så det, men innerst inne i hjertet mitt var uroen, ensomheten og tristheten. Skam var følelsen av å ikke glede seg over det nyfødte barnet. Skam beskrives som et såpestykke som glir unna. Den fører til at man ønsker å være usynlig, og den er litt usynlig selv også. Skam kan kjennes som et ønske om å synke i jorden. Man vil ikke vise den til omverdenen og trekker seg unna. Skam gjør at man kjenner seg hul. Den kan likne på kjærlighetssorg. Før var skam knyttet mer til religion og normer. Nå er det selvopplevelsen. Man føler seg verdiløs. Mange dyktige personer med høy selvtillit kan ha en veldig lav selvfølelse. Man blir sårbar og føler seg misforstått og tenker at ingen bryr seg. Vi blir fanget i oss selv på en negativ måte. Vi blir redde for å være kjedelige. Livet og identiteten skal iscenesettes. Etter hvert blir man fremmed for seg selv og veldig sårbar for avvisning, Å skulle kjenne på skam blir av mange ansett som en svakhet, og det kan være en vanskelig følelse å tilstå både for en selv og for andre.

Jeg er tilhenger av å dele raust om følelser og bak fasaden. Ulike følelser kan være knyttet til triggeren skam. Vi er opptatt av det intellektuelle, det smarte og målbare resultateter, men hva med den emosjonelle intelligensen? Den handler om å håndtere egne følelser på en god måte, men også om sensitivitet i forhold til andres følelsesmessige tilstander. Mennesker med høy IQ er intellektuelt skarpsindige. Mennesker med høy emosjonell intelligens er mellommenneskelig kloke. De har en høy emosjonell intelligens som utstråler noe ekstra og særegent. De er gjerne vennlige, åpne og tillitsvekkende.

Jeg ønsker at barn og unge skal vokse opp i et samfunn som lærer nettopp dem om dette, mer følelser og EQ allerede i fra barnehagealder en mattestykker. Det vil gjøre «dagens barn og unge» mer rustet og robuste og gi dem et emosjonelt språk. Hjemme hos oss prater vi ofte om følelser, jeg lærer barna et emosjonelt språk. Alle følelser er tillatte. Ingen skal måtte bære på skam, bort med styggen på ryggen.

By Lisette

♥