NOEN GANGER SKULLE JEG ØNSKE AT JEG FØLTE MINDRE

Jeg sitter i skrivende stund på Leos Lekeland med en mac i fanget. Jeg blir ofte sliten etter slike besøk, alle lydene og inntrykkene. Har funnet meg en krok og prøver å fordøye alle følelsene jeg sitter med idag. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg følte mindre. Denne ferien har blitt noe annerledes en andre ferier. Vi ferierer hjemme på et langt mindre feriebudsjett en hva vi er vandt til, pluss at jeg er alene med barna store deler av ferieukene. På grunn av dårlig sommervær er nok dette også en faktor som påvirker humøret. Jeg har reflektert over at det er bare 1 år til så er jeg ferdig som student. Jeg kan da legge bak meg 3 år til på Universitet, kanskje ikke så rart jeg er sliten. Valget har aldri vært noe annet en mitt, men jeg har lov til å føle. Å sette ord på trøttheten over livets mange aspekter. Jeg vet hva jeg må øve meg på. Å leve i nuet. Føle litt mindre til tider. Jeg er sterk, men svak. Idag kjenner jeg savn etter å bare være MEG. Å lese en bok ved havet. Uten mennesker rundt meg. Kun måkeskrik, en etterlengtet sol og ro. Det savner jeg gitt. 

Å leve i nuet. Det er vanskelig, noen ganger faller det lett, mens andre ganger er det umulig. Nuet er vansklig å definere, det er et slags punkt, eller øyeblikk som beveger seg langs en uendelig løpende tidslinje, det skiller fremtid fra fortid. Nuet forvandler fremtiden om til fortid. Men likevel, selv om nuet er kort og flyktig er det samtidig uendelig lagt, alle ting skjer kontinuerlig i nuet, her og nå. Vi befinner oss alltid i nåtid, sekund for sekund, det er ikke mulig å eksistere i hverken fortid eller fremtid.