MIN SLANKEHISTORIE Jeg har vært misfornøyd med kroppen min siden jeg var i tyveårene. I slutten av tenårene skjedde det en endring, jeg fikk former. På ungdomsskolen var jeg en «lang og tynn ting» fram til 17-års alderen. Samtidig fikk jeg kjæreste i ung alder ble det også noen kjæreste kilo. Historien min er nok ikke særlig unik, dessverre. Det er i grunnen sørgelig at jeg idag som 36-åring er enda ikke fornøyd i den kroppen jeg bor i. Jeg har alltid trodd at jeg ville bli lykkelig om bare de siste 5 kg vil av kroppen. Men lykken er nok mye mer kompleks en som så. En av hovedårsakene til at jeg går opp og ned 3-5 kg er INDRE STRESS. Er livet mitt for travelt og proppa med avtaler tar jeg ikke smarte matvalg. Jeg plastrer følelsene mine med sukker. Har jeg startet på godterivogna er det vanskelig å ga av- særlig i rett tid. 

Jeg har prøvet alt i fra Grete Rohde til Lavkarbo, og trives nok best med sistnevnte, men ikke slavisk. Livet skal nytes, også med karbohydrater. Mitt første Grete Rohde kurs var jeg på allerede som 20-åring. Trist tenker jeg i voksen alder at jeg allerede da hadde et lavt selvbilde. Kan huske alle de positive kommentarene fra venner og bekjente. Jeg levde lenge på den positive feedbacken fra andre. Selv om jeg var treningsinstruktør allerede som 18-åring hadde jeg allerede et skjørt selvbilde. De fleste som kjenner meg tenkte nok motsatte, at jeg mestret de meste og hadde alltid godt humør. Men bak smilet var også en sårhet. 

Enden på visen er at jeg fortsatt ønsker om å gå ned noe kilo, men jeg har helt andre grunner og målsettinger for hvorfor. Jeg har et helseperspektiv som mange andre. Den indre styrken og energien til hverdagens gjøremål trenger en sterk kropp og hode. Jeg er på mitt beste når jeg holder meg unna sukker. Jeg har en overfølsomhet for sukker, som Malin på Lundborgklinikken sier til meg.  Jeg klarer ikke å spise litt godteri, det funker ikke for meg. Da blir jeg bare enda mer sugen på mer. 

Siden påsken har jeg gått opp 3 kg. De fleste vil nok si at jeg aldri har vært overvektig, men det har jeg altså. Over 100 kg etter hvert svangerskap, noe som ikke gjorde underverker på selvbildet mitt.  Jeg vet hva som er årsaken og hva som må til for å komme «back on track». Få ned stressnivå og en roligere avtalebok. Kjenner jeg bør få en time hos Malin og Lillian hos Lundborgklinikken igjen for oppfølgning. Disse pusher og gir meg den beste oppfølgningen.

Jeg skal prioritere å få ned stressnivået og en rygg/ankel som fungerer hos Marit, så går nok alt smooth igjen. Det vil nok også komme et innlegg 2 og 3 i samme sjanger. Er sikker på mange som kjenner seg igjen med stress som faktor for vektøkning. Eller hur?

By Lisette

♥