MITT BRENNENDE ENGASJEMENT FOR Å UNDERVISE

Jeg visste egentlig som 20-åring at jeg burde ta lærerskolen, hindringen var matte og de negative følelsene assosiert med mange års nederlag innen faget. Jeg har dog ALDRI har angret på at jeg tok sykepleien, og er utfattelig stolt av å være sykepleier. Ingen visste at for 4 år siden så skulle jeg ende opp på en barneskole og siden kjenne «lærerkallet». Tidligere i jobben min som sykepleier fikk jeg også en undervisendefunksjon for pasienter og studenter noe jeg likte svært godt med jobben min. Kanskje derfor endringen meldte seg da jeg fikk innpass i skoleverket.

Nå er jeg halvveis i praksis som PPU-student innen helsefag. Jeg kjenner meg trygg på at valget er riktig, den erfaringen jeg har hatt de siste 4 årene som miljøterapaut er gullverdt. Den kunnskapen tar jeg videre meg meg inn i læreryrket. Fra jeg setter føttene inn på skolen og møter elevene kjenner jeg meg begeistret og engasjert. Jeg vet at min styrke som lærer vil være at jeg kan og forstår hvor viktig relasjoner er. Jeg er også en tydelig klasseleder som vekker engasjement og har momenter som bidrar til økt læringsmotivasjon. Takk til mamma som så annonsen i Stavanger Aftenblad for 4 år siden på skolen jeg jobber.

Likevel savner jeg jobben min på barneskolen og ser et stort skille mellom nysgjerrige og levende småskoleelever, samt det andre aspektet med større elever hvor man kan reflektere. Jeg har allerede en fantastisk jobb der jeg er, men utrolig spennende å se hvordan andre skoler driver undervisning også.

By Lisette

♥