NÅR ALT GÅR LANGT I FRA PLANEN
Jeg blogger som oftest på det som faller meg inn der og da, men det hender jeg får gode ideer i hverdagen over temaer, og noen ganger har jeg samarbeid som krever en viss rød tråd i det jeg blogger om. Dagens innlegg er basert på «selvfølelse og nederlag» i forbindelse med vektnedgang.
Jeg har slanket meg bort imot halve livet.Sorry to say. Mitt første Grete Roede kurs meldte jeg meg på da jeg var cirka 20 år. 8 kg raste av og fikk mange kommentarer på hvor godt jeg så ut. På det tidspunktet hjalp det på selvfølelsen. Da jeg var 27 år ble jeg mor for første gang. Jeg sluttet å veie meg på kontrollene da vekten bikket 100 kg, altså over 30 kg i vektøkning ved hvert svangerskap. Etter første svangerskap gikk jeg relativt raskt ned igjen alle kiloene. Et nytt Grete Roede kurs ble redningen, uten at jeg faktisk gikk så mye ned i vekt på det kurset. Det som skjer med meg rent psykologisk ved slike kurser som krever forpliktelse, at jeg ender med enda mer søtsug. Det søte blir forbudt og da higer kroppen etter det. De to verste fristelsene utenom slankekurer er besøk hos svigers og foreldrene mine. Der bugner det med gode desserter og søte fristelser, jeg går på en smell hver gang, nesten. Det gjør meg utrolig trist etterpå og nederlag om at jeg ikke klarer å si «neitakk». Jeg vet fra erfaring at jeg må KUTTE sukker en periode. jeg klarer ikke den ene dagen med snop, det blir gjerne et besøk hos foreldre også i løpet av en helg og da er kaloriunderskuddet jeg har jobbet så bra for resten av uken null verdt. Da kommer ikke resultatene.
Mine nærmeste sier at de synes jeg er fin som jeg er, og det er flott det. Men det handler ikke hva de rundt meg sier, vi må selv føle oss tilfreds. Personlig kjenner jeg meg generelt bedre og lettere ved noen mindre kilo på kroppen, slik er det. Jeg liker ikke å kjenne at jeansene strammer og dorskheten jeg føler etter sukkerinntak etter kake/snacks. Jeg ønsker et stabilt blodsukker og gode lykkehormoner av sunn tarmflora. Jeg liker bedre den nette versjonen av meg selv. Da blir ikke trappene et ork, å følge to aktive gutter et problem, studie og jobb ved siden et slit. Det henger sammen.
Mine 2 -3 første uker med ElitePT har gått strålende, men de siste to ukene har jeg spist crap iform av sukker etter restaurantbesøk, vinkvelder osv og det igjen gir “dårligere resultater”. Så idag føler jeg meg trist og umotivert. Har bestemt meg for en strategi. Jeg skal lage matplan og dokumentere her hver torsdag siden jeg får evaluering av min PT Veronica Dalsnes samme dag. Kanskje en forpliktelse på bloggen kan hjelpe. Her vil jeg dele en slags dagbok.
Når jeg føler meg trøtt eller emosjonell så spiser jeg litt mer sukker en hva jeg ellers ville gjøre. Kanskje noen av dere kjenner dere igjen?