Er det rart at vi blir nedtrykte og føler oss ulykkelige? Vi ser på vakre bilder av fine hjem, trente kropper, harmoniske familiebilder og de lekreste matretter. Vi får et bilde og en illusjon om perfeksjonisme, og det gode liv.  Hvis vi bare kjenner etter «er jeg lykkelig nå?», og fremfor alt «er jeg lykkeligere enn han eller hun der borte?» så glemmer vi å ha fokus på hva det faktisk er som gjør oss lykkelige. Sosiale media har stor påvirkningskraft, og det sitter mange unge og usikre ungdommer som suger til seg alt det som framstilles på blogg og på andre arenaer. Vi kan projisere bilder der ute, som faktisk ikke stemmer. Nøkkelen til lykke ligger i å forstå at det ikke er en følelse som kommer og går, men at lykken er et resultat av handlingene våre. Vi bør fokusere på det vi gjør. Jeg tror det som fremfor alt gjør oss lykkelige, er når vi engasjerer oss i og driver med noe som vi også er relativt gode til. Når vi føler at det går bra, så blir vi oppslukt av det. Lykken består veldig ofte i å være oppslukt av noe, å gå opp i ting. Hvis vi da skulle stoppe opp og si ja, hvordan har jeg det egentlig nå, hvordan føler jeg det nå? , så ville vi jo avbryte aktiviteten som faktisk gir oss denne lykkefølelsen. Tematikken her er særdeles aktuell, jeg leste nettopp på facebook et innlegg av den norske filosofen Øyvind Rabbås om lykke.

Bloggen min kan absolutt være en bærer for dette emnet, men jeg vet at andelen av de som leser bloggen min er 30+. Jeg skriver også på en måte en tekst med handling. Gjerne temaer som opptar meg, og som ikke fokuserer på perfeksjon. Jeg håper og tror at mine lesere er enige i.

Bildet ovenfor er fra hjemmet vårt i 2013. Elsker fargene, og jeg kommer til å bruke mer farger framover.

Ha en fin søndag!

By Lisette

♥