HVEM ER JEG HOS DEG

Å være seg selv er ikke litt lett i alle settinger. Vi speiler oss selv i andre og hvordan andre oppfatter oss.  Er vi et sted der vi kjenner oss ubekvemme eller er usikre på hvordan relasjonen står kan være nok til at de negative følelsen dukker fram. Hvordan reagerer den andre på meg i kommunikasjonen og i samspillet oss i mellom. Viker han eller hun unna meg? Eller viser personen at han eller hun er interessert i meg. Hjernen vår speiler andres bevegelser som om det var oss selv som utførte dem. Det gjør at vi forstår andres kroppsspråk. Vi fortolker oss selv i relasjon til andre mennesker. Vår personlighet og selvtillit formes i kontakt med omgivelsene. Negative relasjoner gir grobunn for lav selvfølelse. Vi blir altså mennesker i kontakt med andre mennesker. I begynnelsen av livet vet vi ikke så mye om oss selv, våre følelser og reaksjoner, før vi blir speilet og bekreftet av omgivelsene. Det er gjennom andre mennesker at vi forstår oss selv.

Da jeg var yngre var jeg opptatt av at alle skulle like meg, noe som er naturlig når man er ung. Et stadig jag etter å endre seg i de ulike omgivelsene. Den tryggheten jeg har i dag kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva andre tenker om meg. Det er nok den beste følelsen av å bli ordentlig voksen. Vi har alle en 7-åring i oss, selv når man er 40 eller 60 år. Den dukker ofte opp når en føler seg misforstått eller skuffet. Likevel har de fleste av oss en utviklet  hjerne som kan tenke rasjonelt om man bare får litt tid til å sortere.