FERIEPÅFYLL

Jeg ser på meg selv som en oppegående dame, en reflektert person som har mange tanker om livet og eksistensielle spørsmål. De siste ukene før jobben kaller skal jeg nyte «stillhet», det har jeg sannelig fortjent etter mange intense uker alene med ungene i sommer. Mine foreldre skal nemlig ta med ungene med til Danmark. Er så takknemlige for at de skaper ferieminner sammen med dem, det er minner som barna tar med seg for alltid.

Det skrives mye om å våge stillhet, alenetid. Om å få kontakt med egne følelser og tanker for å hente nye krefter. Det er også mulig å hente krefter SAMMEN med andre. Det er en gave å finne sammen med mennesker som GIR energi. Om du vet om noen, søk mot dem. Det er også en livskunst å våge stillhet og ro SAMMEN med den andre. Da også kan livgivende ting skje. Når munnen ikke snakker, kan både kropp, natur, det ordløse, omgivelser, lukter, smaker og berøring- komme til orde. Skal den andre hente krefter sammen med deg, må du våge sårbarheten i velviljestillhet, må du GI av deg selv.

Jeg skal ha et mantra de neste ukene: «Ikkje berre gjør noko, sit der».

Sagt av en klok psykolog og forfatter