ET OPPGJØR MED SKJERMEN

iPad og Playstation har vært min store verkebyll så lenge ungene har vært forbrukere av nettbrett og spill. Den dårlige samvittigheten for at den ene timen ble den andre timen.  Ja, du kjenner deg nok igjen … den vonde følelsen det gir når timene går. Slik opplever i hvertfall jeg det. Vi tok et nytt oppgjør i august med forbruket til barna. Vi har gjort det før, men denne gangen fullførte vi. Vi ble derfor enige om ingen spilling i ukedagene, kun i helgene. Ungene synes det var tøft og gjorde stor motstand i starten. Det var som om barna hadde abstinenser de to første ukene. Skremmende og ubehagelig å erkjenne. Vi stod i det og forklarte barna at vi ønsket mer kontakt med dem. Vi ville også at barna skulle konsentrere seg mer om leksene etter skolen, ikke haste opp for å spille. Spillingen resulterte i halv slurvete lekser og irritasjon.

Det er mange spill som trigger kreativiteten og spillingen kan være ok så lenge du som foreldre har rammer på tidsbruken. Dette klarte ikke vi. Det skled ut dag etter dag. Vi opplevde «negative bivirkninger» ved spillingen som dårlig humør og kort lunte, samt at vi mistet dyrbar samspill med barna. Barne ble ofte irritable når vi satte grenser for tidsbruken. Jeg var lei av at når jeg hadde middagen klar så sa barna «vi er midt oppi et game». Det resulterte i halvlunken middag og lite koselige samvær rundt måltidene. Det gav en dårlig stemning, da vi foreldre ofte ble irriterte. Det toppet seg når de sluker maten for å så springe opp igjen. Da sier det stopp hos meg. Det er vårt ansvar å agere. Jeg ser mange timer som renner unna i et barneliv, hvis ingen setter grenser for bruk av skjerm. Spilling kan absolutt har positive fordeler også, men det må settes rammer og grenser for hvor mye og ofte. Jeg ser i dag at mine barn finner på andre ting om ettermiddagen. Vi har fått de gode samtalene rundt middagsbordet igjen. Leksene utføres også med bedre flid og konsentrasjon. Synes også jeg ser gladere gutter og et mer stabilt humør. Er barna hos venner som spiller så kan jeg ikke gjøre noe med det, så rigide er vi ikke. Barna vet hvordan reglene hjemme er og forholder seg til det. Du må regne med motstand i starten, men er verdt det i det lange løp. Det sies også at spilling over to timer er skadelig for barns utvikling. Les artikkelen HER.

Bakgrunnen for dette innlegget er etter 1 uke med høstferie og altfor mye spilletid. Likevel vet barna at fra i morgen av, så er det tilbake til rutinene. Gjett om jeg gleder meg!