«16 da´r på plattform, 16 da´r uden deg …»

Jeg er vandt med å klare meg selv. Å smøre matpakker, finne fram klær til neste dag til barna, lekser, dekke bordet, rydde bordet, aktiviteter med barna, lage middag og innkjøp. Dette gjør seg (nesten) selv på autopilot hverdag. Blir jeg sliten? Ja. Å jobbe 4 dager i uken samtidig som jeg studerer hver fredag er tøft, men jeg har valgt det selv det er jeg fullstending innforstått med det. Samtidig takker jeg høyere makter og offshore jobben til min samboer som faktisk gjør det mulig for meg å utdanne meg til lærer. Likevel er det altoppslukende til tider. Forstår egentlig livsledsager «jobben» jeg gjør hjemme? Tror faktisk aldri han har vært alene med ungene mer en 2 dager sammenhengende og står til ansvar for det jeg gjør hverdag. Blir jeg irritert? Ja, inni mellom. Å leve som offshore-enke har mange fordeler. En av fordelene ved offshore-enke tilværelsen er muligheten til å savne hverandre og kjenne det krible før han kommer hjem. Men realitetssjekken henter oss inn ganske kjapt. Det tar faktisk et par tre dager for oss å finne rollefordelingen hjemme. Jeg er sliten når han kommer hjem og trenger avlastning og egentid. Samtidig som han er trøtt etter nattskift. Tror også at offshore-enker har en fantasi om at mannen kommer hjem for å overta hele butikken, og slik er det jo som oftest ikke. Noen som kjenner seg igjen? Jeg liker å være alene, så for meg er det godt å være fra hverandre innimellom. Men ikke konstant som det har vært det siste halve året. Likevel er jeg glad for at han har en jobb. 

Jeg håper og tro at min kjære setter pris på jobben jeg gjør hjemme, fordi det er en jobb. Kanskje en utakknemlig jobb til tider. Han er flink til å sette pris på meg, det er han. Han er en god pappa og kjæreste. Jeg håper og tror at barna har mange gode minner alene med meg og muligens savn etter pappaen også.