DEN GIFTIGE MOBILEN Jeg har skrevet flere innlegg om overforbruk av sosiale media. Det nærmer seg sommerferie og jeg har reflektert rundt hvordan jeg ønsker å lade opp batteriene mine i sommer. Jeg har satt opp en liste hva som lader meg og hva som tapper meg, og det viser seg at mobilen troner listen som den største energislukeren hos meg. Den er en tidstyv og en måte å rømme i fra virkeligheten når jeg er sliten eller kjeder meg. Når jeg er trøtt etter jobb eller etter alle gjøremålene tror jeg at jeg lader ved å scrolle igjennom facebook og instagram, mens ungene leker eller slapper av foran tv. Men hva gjør overforbruket av sosialemedia med oss? Den gjør mange ting! Den setter igang tankeprosesser som lyster og begjær etter ting man egentlig ikke trenger, men viktigst av alt: Den stjeler «tilgjengeligheten »fra barna våre. Personlig har mobilen blitt en besettelse som stresser meg og gjør meg oppjaget. Jeg ønsker å være tilgjengelig for barna. Barn trenger en viss mengde tilgjengelighet etter en lang dag i barnehage og på skole. Hva signaliserer et hode ned i telefonen ovenfor ungene? At «jeg» er mindre viktig og at man svarer i «hytt og dynevær» ja og nei på viktige samtaler. Ungene er ikke dumme, de merker at vi er fraværende. Det viser seg at barna blir irritable, stresset og lei seg når foreldre er utilgjengelige. Hvordan har samfunnet vårt blitt? En gjeng med zombier som titter ned på en skjerm enten om vi står på bussstoppet eller på venterommet hos legen. Det verste av alt er alle observasjonene jeg tar med småbarnsforeldre som har ungene i vogna mot seg, men som ser ned på mobilen. De går glipp av den fineste perioden, nettopp småbarnsfasen og tilknytning til barnet. Jeg er redd for at dette vil bli et større problem i framtiden om vi ikke endrer oss. Jeg MÅ endre meg. Det starter hos meg selv.

I sommer skal jeg lade opp batteriene, men jeg kommer til å slite. No doubt. Besettelsen av updates og de nyeste trendene, altså en fjern distraksjon fra hverdagens krav og kjedsomhet. Fordi det handler nettopp mye om kjedsomhet. I sommer skal jeg teste å puste, kjenner på kjedsomheten og hva den gjør med meg. Kanskje den fører til økt energi og bevissthet. Kanskje jeg må ta i bruk ulike metoder for å unngå besettelsen. Jeg må bli kjent med meg selv igjen på en måte. Hva gjorde jeg før mobilen og internett når jeg kjedet meg? Jeg håper at jeg kan skrive igjen her på bloggen etter sommerferien at jeg har en batterikapasitet på 100%, og sist men ikke minst vært tilgjengelig for familien min. Muligens så sover jeg bedre også. Jeg er overbevist at mobilen stjeler mange fine øyeblikk som bare passerer oss forbi, på et blunk er livet over. Til ettertanke. 

By Lisette

♥