Å SANSE ER Å FORNEMME

Å sanse er et av de sterkeste verktøyene vi har. Ordet betyr egentlig « å legge merke til, fornemme eller oppfatte». Noen er mer rustet og pålogget ift til egenskapen en andre. Selv tenker jeg at denne egenskaper kan utvikles hos alle med våre ulike ferdigheter. Hos meg er dette en av de sterkeste kortene jeg har.  Det bidrar til at jeg har et fintfølende system som tolker og handler utifra hva jeg sanser. Jeg kan høre sønnen min sukke, jeg kan få tanker om at noe er vanskelig, og kjenne press i brystet. Jeg ser en ung jente med runde lår, forestiller meg at hun kan spise akkurar det hun har lyst på, og kjenner det bobler i magen. Jeg hører at en venninne har skiftet jobb uten at jeg har fått høre om det, lurer på hva det kan bety, kjenner litt uro i magen. Rekkefølgen av observasjoner varierer. Jeg kan i en samtale bli klar over hvordan det om å bli mer var det kan jeg påvirkes av, både i det indre og ytre. 

En dag satt jeg på bussen, der fikk jeg øye på en veldig gammel dame på en annen holdeplass. Hun satt på en benk med en hund på fanget. Hun klappet den sakte og forsiktig nedover ryggen, om igjen og om igjen. Jeg gikk tanker om at hunden var et godt og fortrolig selskap for den gamle. Så kjente jeg at det spredte seg varme og energi i kroppen min. Hva skjer egentlig i hodet mitt når jeg oppdager den gamle damen med hunden?

Jeg ser henne klappe, får tanker om huden er et godt selskap, blir varm. I tilegg blir jeg minnet om tiden da jeg selv hadde hund. Vi blir til også med fremmende og jeg har tenkt med takknemlighet på denne damen, som bidro til at jeg ble enda tydeligere for meg selv. Damen angår meg, vi anngår hverandre, vi henger sammen, kan inspirere og lære av hverandre, gi hverandre flere muligheter når vi selv våger å bruke flere. 

Jeg og du, med hele oss og hele vår historie, møtes i et øyeblikk og på virker hverandre, langt mer aktivt og virkningsfullt enn vi tror.