Kategoriarkiv: Tanker

EN PAUSE HAR VÆRT NØDVENDING

28. desember 2017

Egenpleie / Helse / Tanker

EN NØDVENDIG BLOGGPAUSE 

Håper dere har kost dere i julen og fortsatt gjør. Bloggpausen har vært nødvendig, jeg har verken vært inspirert eller hatt kløe til å skrive. Slik er livet innimellom. Mine tanker rundt bloggen har også vært skiftende. Jeg blir glad om du skriver noen ord og tanker om du følger og liker bloggen.

Jeg kommer til å fortsette med Bright Line Eating. Vil fortsette og dele mine erfaringer rundt de fire linjene. I jula har jeg sporet av med søtt og mat. Jeg har brutt linjene. Noe jeg ikke bruker særlig energi med å belære meg selv med selvsaboterende tanker. Jul er jul for meg. Noe ikke alle Bright Line Eatere er enig med meg i. Likevel har jeg nok verktøy til å komme meg opp på hesten igjen. 

 

MINE ERFARINGER DE SISTE DAGENE

4. august 2017

Blomster og planter / Hverdagsglimt / Klinikk Aktiv Helse Randaberg / Tanker

MINE ERFARINGER DISSE DAGENE

Dette er en prosess, ikke en quick-fix. Hadde et ønske om å redusere tiden på sosialemedia for å være med tilstede i nuet, tipper jeg har redusert forbruket mer en 60-70% de siste dagene. Jeg er fornøyd med innsatsen min i forhold å redusere kraftig ned på tiden med mobilen. Har riktignok vært innom Facebook da jeg har chattet med samboer offshore og gitt noen meldinger på ulike grupper jeg er medlem i. Instagram har jeg IKKE scrollet ned for å se på nyheter(en likes på et bilde faktisk), men sjekket meldinger og instastories etc.

En annen grunn til at jeg ville logge litt av denne uken er at jeg trengte å hente meg inn etter en lang sommer hjemme. Ungene har vært i Danmark med mormor og bessen disse dagene. Jeg ville nyte alenetiden med en god bok og trening. Det har jeg gjort. Jeg har til og med vært på Jazzercise timer for første gang siden tidlig vår. Har ikke kjent noe smerte i ankel. Det er jo fantastisk! Jeg har slappet av disse dagene, sett på nettflix midt på lyse dagen. Har vært balansert og jordet. Trent og spist sunt. Verre med søvnen, jeg er veldig redd uten folk i huset selv med alarm.

I går måtte jeg ta turen til kiropraktor Marit Jensen for en check up og litt stiv rygg/nakke. Min varmeste anbefaling om du trenger noen justeringer. Har aldri opplevd bedre kiropraktor! Klinikken er på Randaberg, Klinikk Aktiv Helse.

Er ikke liljene på bildet vakre? Pluss den grønne kvasten er helt i min gate. Det blir noen interiør forandringer her hjemme. Litt bytting av puter, igjen. God helg alle sammen!

 

 

 

NOEN GANGER SKULLE JEG ØNSKE AT JEG FØLTE MINDRE

16. juli 2017

Tanker

NOEN GANGER SKULLE JEG ØNSKE AT JEG FØLTE MINDRE

Jeg sitter i skrivende stund på Leos Lekeland med en mac i fanget. Jeg blir ofte sliten etter slike besøk, alle lydene og inntrykkene. Har funnet meg en krok og prøver å fordøye alle følelsene jeg sitter med idag. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg følte mindre. Denne ferien har blitt noe annerledes en andre ferier. Vi ferierer hjemme på et langt mindre feriebudsjett en hva vi er vandt til, pluss at jeg er alene med barna store deler av ferieukene. På grunn av dårlig sommervær er nok dette også en faktor som påvirker humøret. Jeg har reflektert over at det er bare 1 år til så er jeg ferdig som student. Jeg kan da legge bak meg 3 år til på Universitet, kanskje ikke så rart jeg er sliten. Valget har aldri vært noe annet en mitt, men jeg har lov til å føle. Å sette ord på trøttheten over livets mange aspekter. Jeg vet hva jeg må øve meg på. Å leve i nuet. Føle litt mindre til tider. Jeg er sterk, men svak. Idag kjenner jeg savn etter å bare være MEG. Å lese en bok ved havet. Uten mennesker rundt meg. Kun måkeskrik, en etterlengtet sol og ro. Det savner jeg gitt. 

Å leve i nuet. Det er vanskelig, noen ganger faller det lett, mens andre ganger er det umulig. Nuet er vansklig å definere, det er et slags punkt, eller øyeblikk som beveger seg langs en uendelig løpende tidslinje, det skiller fremtid fra fortid. Nuet forvandler fremtiden om til fortid. Men likevel, selv om nuet er kort og flyktig er det samtidig uendelig lagt, alle ting skjer kontinuerlig i nuet, her og nå. Vi befinner oss alltid i nåtid, sekund for sekund, det er ikke mulig å eksistere i hverken fortid eller fremtid.

 

UTAKK ER VERDENS LØNN

11. juli 2017

Filosofi / Tanker

TYNGSTE JOBBEN AV ALLE

Det finnes et uttrykk min mor alltid sa om det å være foreldre, spesielt de dagene vi gjerne var litt utakknemlige. Jeg skjønner det nå. Det er mer forståelig en noen gang «Utakk er verdens lønn».

Jeg sitter og ser utover havet, ordene kommer lett og tanker om ferien og barna er framtredende. I år skal vi feriere sommeren hjemme, uten ekstravagante sommerbilder på insta. Det har gått snart tre uker siden vi ønsket alle elevene «god sommer». De siste ferieukene har jeg tilbragt mye alene med ungene, min samboer har fått ny jobb og må prioritere offshorearbeid. Jeg kjenner meg kort i lunten om dagen. Muligens den dårlige sommeren som preger tilstandsrapporten. Foreldrerollen er overbærende noen ganger, og sommerferien er kanskje ingen unntak. Alt handler liksom om rutiner når man går hjemme. Er ikke frokosten ryddet av så kommer neste måltid, og slik går nu dagan. Når jeg tenker på hvordan er normal hverdag hjemme hos oss er så kommer minner om hvordan min mor hadde det. Det var gjerne ikke så vanlig at mennene engasjerte seg i hjemmet og med barna, slik var det i hvertfall ikke hos oss. Jeg husker min mor satt aldri i ro, hun var i konstant bevegelse. Det siste hun gjorde hver kveld var å vaske den hvitmalte utetrappa. Hun tenkte aldri på seg selv, det var alltid oss i sentrum. 

En utslitt mamma sender ubevisst ut avvisende signaler både til partneren og barna. Det kan bli oppfattet som sårende og gjøre mer skade enn om mor får lov til å ta en kort pause fra familielivet i ny og ne. Men hvordan får du til det i hverdagen? Det er nemlig slik at slitne mennesker sender ut signaler som minner veldig om dem vi sender ut når vi vil avvise noen. Vi tar lite initiativ, svarer med enstavelsesord, vi unngår blikkontakt. Smilet når ikke opp til øynene og kroppsspråket er tungt. Når partneren foreslår å finne på noe, svarer vi bare halvveis og virker lite interessert. Responsen er treig, og vi har ikke overskuddet som trengs for å leke med barna og gi det følelsen av at vi setter pris på å være sammen med det. Jeg har ikke så mange å sammenligne med, men noen ganger føler jeg meg ensom i mine tanker. Føler at alle oser overskudd. Slik er det hvertfall ikke her i sommer. Det hele gjør meg litt trist og et snev av dårlig samvittighet ettersom vi velger selv å få barn. Jeg vet at morsrollen setter hele følelsesregisteret på prøve med jevne mellomrom og at en dag savner jeg kanskje dette. 

Er det en “jobb” som får kanskje lite cred, så er det foreldrerollen. Jeg prøver etter beste evne å lære barna mine å sette pris på livet og mangfoldet det har å by på. Det er viktig. Muligens barna husker det når de blir voksne slik som jeg gjør.

Tusen takk for den gode jobben du har gjort med oss, mamma! Jeg elsker deg.

 

 

KUNSTEN Å SLAPPE AV

19. juni 2017

Filosofi / Tanker

JEG SKAL LADE OG LE Sommerferie! Ingenting er vel bedre enn en lang, sammenhengende periode totalt fri fra jobb og forpliktelser. Hele året har vi drømt om å kjenne skuldrene senke seg og hjertet slå bedagelig, mens tankene vandrer. Å kunne nyte duften av blomster og det skjønne glimtet i øynene til ens kjære. Så herlig, men likevel så vanskeligTro ikke at vi må oppfylle alle barnas ferieønsker. Noen ønsker bærer mer preg av å være fantasier om noe fantastisk og uoppnåelig. Det er sunt å bevare uoppnåelighet i barnas liv, det er det som nærer kreativitet og innovasjon. Disse egenskapene er viktige mestringsstrategier når livet på et eller annet tidspunkt butter imot. Det er ingen ideell barndom å aldri oppleve en skuffelse eller brutt forventning, da blir man ikke trent på å håndtere naturlig friksjon i livet. Jeg tenker at foreldre gjør det lurt i å senke både skuldre og forventninger, og de fleste situasjoner kan håndteres med godt humør og positivitet. Barn takler at ting ikke går helt som planlagt, så lenge man gjør det beste ut av situasjonene etter hvert som de oppstår. Det er ikke foreldres jobb å sørge for en perfekt barndom, spesielt ikke i ferien. Har du reflektert over hvordan du og din familie skal lade batteriene?

I sommer skal jeg være mer sosial og le. Jeg skal tilbringe tiden med mennesker jeg er glad i og som gir påfyll og energi. Har blitt mer selektiv på sistnevnte. Bildet ovenfor liker jeg, ja…jeg ser glad ut. Bildet er tatt av minstemann, uretusjert og ekte. Øynene smiler og det skal de gjøre i sommer. Stresse ned og være med barna. Egentid skal også pleies. Jeg er fortsatt klar på at mobil og blogging blir på kveldstid, det skal reduseres. Mindre sosialmedia og ja til å puste dypere. Namaste.

EN BARNDOMSHISTORIE OG EN GLEDELIG OVERRASKELSE

9. april 2017

Filosofi / Hverdagsglimt / Interiør / Tanker

EN BARNDOMSHISTORIE OG EN GLEDELIG OVERRASKELSE Det skal lite til for å gjøre dagen til et menneske bedre, husker som liten at det kjekkeste jeg gjorde var å gjøre min mor glad. Min mor har virkelig kjempet for oss og gitt oss mye kjærlighet i oppveksten og helt ut i voksenlivet. Vi har aldri lidd noe nau, selv om jeg vet at min mor strevde økonomisk da vi var små og under skilsmissen.  Jeg var ikke store jenta da jeg oppdaget gleden av å glede andre. Glemmer aldri sommeren da jeg var cirka i 9-10 års alderen og mine foreldre var i skilsmisseprosessen. Jeg husker tiden som rar, samtidig som jeg skjønte at noe ikke stemte. Mine foreldre prøvde å skåne oss for detaljer, men jeg forstod tidlig at det ikke var så lett som min mor prøvde å overbevise meg om. Du vet den «stillheten» i hjemmet som gir en form for uro. Som barn senser du mer en hva de voksne tror du forstår. Min mor ble alene med oss, og vi var hos far annen hver helg. Jeg husker min mor hadde flere jobber og skulle ta oss med på bussferie til Italia. Hun sparte hver en krone til turen. Da vi kom hjem fra sommerferien i Italia fikk jeg en sykkel som jeg var lovet av min mor. Vet i ettertid at hun egentlig ikke hadde råd til den, men at hun hadde lovet meg den. Jeg husker stoltheten over den fargerike offroadsykkelen. Hun gledet meg. Jeg har alltid likt å sykle.

For å komme tilbake til gleden av å glede andre… Husker ikke hvor gammel jeg var, men det kan ha vært rundt skillsmisseprosessen til mine foreldre. En hel sommerfeire passet jeg småbarn  og sparte hver ei krone til mammas bursdag. Husker jeg gikk i banken med alle pengene og fikk laget en sjekk til henne. Den stolte følelsen jeg hadde da jeg overrekket gaven med et brev der jeg erklærte kjærligheten til min mor. Glemmer aldri følelsen over glede i øynene hennes. Du vet at foreldre er forbilder for sine barna, og man blir så vanvittig stolt over seg selv når foreldre anerkjenner.  I ettertid ble jeg en kløpper på å skrive kort og brever til min mor. Jeg er litt barnslig enda der, setter nok mest selv pris på et kort og en kvast idag som voksen.

Den gule påskebuketten på bildene fikk jeg av en kollega nå som jeg har vært hjemme med vond ankel. Det rørte og gjorde meg enormt takknemlig. Jeg har også fått mail på facebook av en nær kollega som rørte meg. Det skal nemlig så lite til for å glede andre. Ord er makt og har en stor betydning for mennesket. Bruk ordene raust av kjærlighet. Se hverandre. Anerkjenn. 

Helt siden jeg lærte å skrive har gleden over å røre andre vært stor for meg. Et dikt eller sitater er bankers, det gjør en stor forskjell. Personlig liker jeg dybde og symbolikk. Jeg har også forståelse for at alle ikke er der, vi viser glede ulikt og tenker vi alle har noe å lære. 

By Lisette

JEG LENGTER ETTER ALENETID

13. mars 2017

Egenpleie / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / Tanker

JEG SAVNER Å BARE VÆRE MED MEG SELV Hver fjerde danske lengter etter tid til å være alene med seg selv. Gjelder det samme oss nordmenn? Det er ikke det at vi mangler fritid, men at vi fyller den opp med så mange aktiviteter og plikter at vi ofrer alenetiden. Og ligner vi nordmenn på danskene, så går altså hver fjerde av oss rundt og føler behov for å være mer alene. Grunnen er at vi har lagt oss til en livsstil hvor vi skal rekke alt. Jobb. Huslige plikter. Leke med barna, og ikke minst trening og et glass med vennene. Og så skal vi selvfølgelig få tvitret noen meldinger. Grunnen til at jeg skriver om dette idag er at jeg aldri har hatt så lite alenetid som jeg har pr i dag. I dag er en slik dag jeg føler på slitenhet og at jeg er litt småforbannet. Nå sa jeg det, forbannet. Forbannet over å ha folk rundt meg non-stop, og at det alltid skjærer seg når jeg skal ha en studiedag. Kanskje «fortvilelse» er mer riktig ordbruk. Det er så mange en skal ta hensyn til hele tiden. Hva skjedde med å ta hensyn til seg selv? Det siste halvåret har vært preg av mange uromomenter og forandringer, noe som innebærer lite alenetid. Når middagen er konsumert og oppvasken er tatt er jeg sliten, og da blir det ungene som skal følges opp. Men i morgen MÅ jeg starte med Malin´s anbefaling. Våkne en halvtime tidligere å gå meg en tur. Kanskje det kan bli min nye egentid.

Jeg er over gjennomsnittet glad i være alene. Jeg trives alene. Synes jeg er ganske alright å være sammen med. Jeg får energi av å tilbringe tid alene. Jeg har behov for å bare være Lisettte. Uten å prate, kun kjenne på pusten og reflektere. Å komme hjem til et tomt hus kan være en alenetid som er viktig for meg. Det kan være en halv time. Vi trenger å være alene for å føle oss selv og våre grenser. Når vi omgir oss med andre mennesker, så vi raskt påvirket av sine meninger og følelser. På kort sikt er det åpenbart egoistisk å ta seg fri fra f.eks familie, men i det lange løp er det enda kjærlig, fordi du la opp og bli mer tilstede med familien. Heller det enn å stresse alt gjennom, for det påvirker menneskene rundt deg mer. Så mange mennesker lever uten å være ordentlig til stede. Hvordan er det nok for oss alle og til. Men ved å være alene og fokusere på det nåværende tidspunkt, lære deg å være mer tilstede i verden.

"YOU CANNOT BE LONELY IF YOU DON´T LIKE THE PERSON YOU´RE ALONE WITH"

By Lisette

JEG BLIR TIL I MØTE MED DEG

20. februar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / relasjonsarbeid / Tanker

ET INNLEGG OM RELASJONER Har du noen ganger tenkt over at et møte med ulike mennesker blir til hos deg selv? Det gir mening for meg. Jeg har truffet mange mennesker som er svært ulike fra meg, men likevel har jeg alltid hatt noe å lære ved hvert enkelt møte. Mennesker har ulike personlige egenskaper og ryggsekker som  kan gi ulike tilnærminger i relasjonen. Jeg synes dette er spennende. Når jeg får prate med mennesker litt dypere en bare «prat om været» da våkner jeg til. Jeg har lyst å vite litt mer om deg, ikke fordi jeg er nysgjerrig, men interessert. «Jeg blir til i møte med deg» handler om åpenhet, omsorg og respekt for hverandre. En varm vilje til å utforske jeg- du- møtet, bli klar over hva vi bringer med oss av gamle vaner og strategier for tilpasning og overlevelse, og våkne opp for øyeblikkets nye muligheter. Når alle er forskjellige, er ingen annerledes. Det er ganske befriende. Jeg tror nettopp at å føle seg ensom i en tanke om at jeg er annerledes kan skape et følelsesmessig indre kaos. 

Da jeg var liten elsket jeg å være med voksne, og det gjør jeg fortsatt idag. Jeg tror det handler om å bli sett og anerkjent som mennesker. Noe vi alle trenger for å ha det godt. De relasjonene jeg prater “best” med er de som deler visdom og erfaringer. De som serverer baksiden av medaljen, det ekte.  Hos voksne kan man bare «være» følte jeg. Jeg ble akseptert, og trengte ikke å forklare. Men hos jevngamle hadde jeg en følelse av å prestere og føle meg annerledes. Jeg var sensitiv for andres følelser og tanker.

Jeg vil avrunde dette innlegget og si at jeg leser nettopp en bok som heter «Jeg blir til i møte med deg» av Marit Slagsvold(konen til Jonas Gahr Støre). Boken er en varm beskrivelse av å føle seg annerledes og en bok om relasjoner.

Nå kaller sengen igjen, fortsatt syk.

By Lisette