TYNGSTE JOBBEN AV ALLE

Det finnes et uttrykk min mor alltid sa om det å være foreldre, spesielt de dagene vi gjerne var litt utakknemlige. Jeg skjønner det nå. Det er mer forståelig en noen gang «Utakk er verdens lønn».

Jeg sitter og ser utover havet, ordene kommer lett og tanker om ferien og barna er framtredende. I år skal vi feriere sommeren hjemme, uten ekstravagante sommerbilder på insta. Det har gått snart tre uker siden vi ønsket alle elevene «god sommer». De siste ferieukene har jeg tilbragt mye alene med ungene, min samboer har fått ny jobb og må prioritere offshorearbeid. Jeg kjenner meg kort i lunten om dagen. Muligens den dårlige sommeren som preger tilstandsrapporten. Foreldrerollen er overbærende noen ganger, og sommerferien er kanskje ingen unntak. Alt handler liksom om rutiner når man går hjemme. Er ikke frokosten ryddet av så kommer neste måltid, og slik går nu dagan. Når jeg tenker på hvordan er normal hverdag hjemme hos oss er så kommer minner om hvordan min mor hadde det. Det var gjerne ikke så vanlig at mennene engasjerte seg i hjemmet og med barna, slik var det i hvertfall ikke hos oss. Jeg husker min mor satt aldri i ro, hun var i konstant bevegelse. Det siste hun gjorde hver kveld var å vaske den hvitmalte utetrappa. Hun tenkte aldri på seg selv, det var alltid oss i sentrum. 

En utslitt mamma sender ubevisst ut avvisende signaler både til partneren og barna. Det kan bli oppfattet som sårende og gjøre mer skade enn om mor får lov til å ta en kort pause fra familielivet i ny og ne. Men hvordan får du til det i hverdagen? Det er nemlig slik at slitne mennesker sender ut signaler som minner veldig om dem vi sender ut når vi vil avvise noen. Vi tar lite initiativ, svarer med enstavelsesord, vi unngår blikkontakt. Smilet når ikke opp til øynene og kroppsspråket er tungt. Når partneren foreslår å finne på noe, svarer vi bare halvveis og virker lite interessert. Responsen er treig, og vi har ikke overskuddet som trengs for å leke med barna og gi det følelsen av at vi setter pris på å være sammen med det. Jeg har ikke så mange å sammenligne med, men noen ganger føler jeg meg ensom i mine tanker. Føler at alle oser overskudd. Slik er det hvertfall ikke her i sommer. Det hele gjør meg litt trist og et snev av dårlig samvittighet ettersom vi velger selv å få barn. Jeg vet at morsrollen setter hele følelsesregisteret på prøve med jevne mellomrom og at en dag savner jeg kanskje dette. 

Er det en “jobb” som får kanskje lite cred, så er det foreldrerollen. Jeg prøver etter beste evne å lære barna mine å sette pris på livet og mangfoldet det har å by på. Det er viktig. Muligens barna husker det når de blir voksne slik som jeg gjør.

Tusen takk for den gode jobben du har gjort med oss, mamma! Jeg elsker deg.

JEG SKAL LADE OG LE Sommerferie! Ingenting er vel bedre enn en lang, sammenhengende periode totalt fri fra jobb og forpliktelser. Hele året har vi drømt om å kjenne skuldrene senke seg og hjertet slå bedagelig, mens tankene vandrer. Å kunne nyte duften av blomster og det skjønne glimtet i øynene til ens kjære. Så herlig, men likevel så vanskelig. Tro ikke at vi må oppfylle alle barnas ferieønsker. Noen ønsker bærer mer preg av å være fantasier om noe fantastisk og uoppnåelig. Det er sunt å bevare uoppnåelighet i barnas liv, det er det som nærer kreativitet og innovasjon. Disse egenskapene er viktige mestringsstrategier når livet på et eller annet tidspunkt butter imot. Det er ingen ideell barndom å aldri oppleve en skuffelse eller brutt forventning, da blir man ikke trent på å håndtere naturlig friksjon i livet. Jeg tenker at foreldre gjør det lurt i å senke både skuldre og forventninger, og de fleste situasjoner kan håndteres med godt humør og positivitet. Barn takler at ting ikke går helt som planlagt, så lenge man gjør det beste ut av situasjonene etter hvert som de oppstår. Det er ikke foreldres jobb å sørge for en perfekt barndom, spesielt ikke i ferien. Har du reflektert over hvordan du og din familie skal lade batteriene?

I sommer skal jeg være mer sosial og le. Jeg skal tilbringe tiden med mennesker jeg er glad i og som gir påfyll og energi. Har blitt mer selektiv på sistnevnte. Bildet ovenfor liker jeg, ja…jeg ser glad ut. Bildet er tatt av minstemann, uretusjert og ekte. Øynene smiler og det skal de gjøre i sommer. Stresse ned og være med barna. Egentid skal også pleies. Jeg er fortsatt klar på at mobil og blogging blir på kveldstid, det skal reduseres. Mindre sosialmedia og ja til å puste dypere. Namaste.