Kategoriarkiv: Personlig

HVORFOR VENNESKAP ALLTID HAR VÆRT LITT SÅRT

29. desember 2017

Hverdagsglimt / Personlig

HVORFOR VENNSKAP HAR ALLTID VÆRT LITT SÅRT

Det er ingenting som gjør meg mer glad en sitater og dikt. Sitatet ovenfor synes jeg er dekkende nå som jeg skal bli bedre på å pleie relasjoner. Jeg kjenner ofte på følelsen «det er alltid jeg som tar kontakt» og opplevelsen å bli avvist er der alltid. Den er ofte ubehagelig. For akkurat 1 år siden skrev jeg en bloggpost om vennskap. Velger å reposte den:

SKAL SKAL IKKE Dette innlegget har jeg startet på mange ganger, men har aldri klart å få ned ordene på en korrekt og personlig måte. I dag forsøker jeg igjen da jeg vil løfte et tema som er tabu og muligens et personlig sårt punkt hos meg. Tematikken er kanskje tabu for mange, til og med flaut å være ærlig på. Temaene «vennskap og ensomhet». Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men på et tidspunkt var det bare å innse at venner ikke hadde vært prioritert hos meg. År, faktisk. Jeg fikk fast følge fra jeg var 15 år og han ble min bestevenn. Jeg husker at venner ble mindre viktig og er kanskje også naturlig reaksjon når man blir forelsket i ung alder. I dag er livet altoppslukende. Jobb, barn og hus og heim, alle arenaer var fulle av folk at jeg aldri følte et sosialt behov utenom dette. Kjekke treningskollegaer og kunder, kollegaer på jobb, foreldre i barnehagen/skole og kontakt med naboer. Slik gikk dagene. Og årene. Livet har båret meg så hurtig av sted at jeg har glemt å plukke med meg de bra folkene jeg har møtt på veien. Fordi de er der jo innimellom. Men en dag så kom plutselig det over meg. Tanken om vennskap og ensomhet. Egentlig ikke plutselig heller. Jeg har følt meg ensom med mennesker rundt meg.

 

Hvorfor er det så vanskelig å bygge vennskap som voksen? Alle er travle opptatte med sine liv, men jeg er rimelig sikker på at mange føler seg ensomme selv med et stort nettverk. Et nært vennskap er en person som virkelig bryr seg. En som henter tilbake tråden fra forrige samtale, en som inviterer på en kaffekopp plutselig, eller en kveldstur der en prater om løst og fast. For meg har alltid vennskap vært preget av forrvirring og dårlig samvittighet. Jeg er usikker på hvor stor plass jeg kan ta i relasjonen. Det sistnevnte er nok det som har vært vanskligst for meg.

I det du ber om et vennskap viser du deg svak og det krever en viss styrke. En god venn er den som blir stående når alle de andre har gått. Vi trenger å se oss selv i den andre. Jeg er hundre prosent sikker på at vennskap er styrkende på helsen vår, og relasjoner er livsnødvendig i måten vi ser oss selv på. Slår et slag for åpenhet og vise sin sårbarhet.

By Lisette

JEG HAR SLANKET MEG HALVE LIVET

8. juli 2017

Egenpleie / ElitePT / Personlig / Trening

NÅR ALT GÅR LANGT I FRA PLANEN

Jeg blogger som oftest på det som faller meg inn der og da, men det hender jeg får gode ideer i hverdagen over temaer, og noen ganger har jeg samarbeid som krever en viss rød tråd i det jeg blogger om. Dagens innlegg er basert på «selvfølelse og nederlag» i forbindelse med vektnedgang.

Jeg har slanket meg bort imot halve livet.Sorry to say. Mitt første Grete Roede kurs meldte jeg meg på da jeg var cirka 20 år. 8 kg raste av og fikk mange kommentarer på hvor godt jeg så ut. På det tidspunktet hjalp det på selvfølelsen. Da jeg var 27 år ble jeg mor for første gang. Jeg sluttet å veie meg på kontrollene da vekten bikket 100 kg, altså over 30 kg i vektøkning ved hvert svangerskap. Etter første svangerskap gikk jeg relativt raskt ned igjen alle kiloene. Et nytt Grete Roede kurs ble redningen, uten at jeg faktisk gikk så mye ned i vekt på det kurset. Det som skjer med meg rent psykologisk ved slike kurser som krever forpliktelse, at jeg ender med enda mer søtsug. Det søte blir forbudt og da higer kroppen etter det. De to verste fristelsene utenom slankekurer er besøk hos svigers og foreldrene mine. Der bugner det med gode desserter og søte fristelser, jeg går på en smell hver gang, nesten. Det gjør meg utrolig trist etterpå og nederlag om at jeg ikke klarer å si «neitakk». Jeg vet fra erfaring at jeg må KUTTE sukker en periode. jeg klarer ikke den ene dagen med snop, det blir gjerne et besøk hos foreldre også i løpet av en helg og da er kaloriunderskuddet jeg har jobbet så bra for resten av uken null verdt. Da kommer ikke resultatene.

Mine nærmeste sier at de synes jeg er fin som jeg er, og det er flott det. Men det handler ikke  hva de rundt meg sier, vi må selv føle oss tilfreds. Personlig kjenner jeg meg generelt bedre og lettere ved noen mindre kilo på kroppen, slik er det. Jeg liker ikke å kjenne at jeansene strammer og dorskheten jeg føler etter sukkerinntak etter kake/snacks. Jeg ønsker et stabilt blodsukker og gode lykkehormoner av sunn tarmflora. Jeg liker bedre den nette versjonen av meg selv. Da blir ikke trappene et ork, å følge to aktive gutter et problem,  studie og jobb ved siden et slit. Det henger sammen.

Mine 2 -3 første uker med ElitePT har gått strålende, men de siste to ukene har jeg spist crap iform av sukker etter restaurantbesøk, vinkvelder osv og det igjen gir “dårligere resultater”. Så idag føler jeg meg trist og umotivert. Har bestemt meg for en strategi. Jeg skal lage matplan og dokumentere her hver torsdag siden jeg får evaluering av min PT Veronica Dalsnes samme dag.  Kanskje en forpliktelse på bloggen kan hjelpe. Her vil jeg dele en slags dagbok.

Når jeg føler meg trøtt eller emosjonell så spiser jeg litt mer sukker en hva jeg ellers ville gjøre. Kanskje noen av dere kjenner dere igjen?

Å LEVE MED EN KRONISK SYKDOM

12. juni 2017

Helse / Lavt stoffskifte / Personlig

Å LEVE MED EN KRONISK SYKDOM Jeg var 17 år da jeg fikk diagnosen hypothyreose, lavt stoffskifte.  Lavt stoffskifte er når skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok hormonet tyroksin, dette virker inn på alle celler i hele kroppen. Mangel på tyroksin gir mangeartede symptomer. Det antas at mange har en arvelig disposisjon for å utvikle sykdommen, og at større belastninger og livskriser kan medvirke til at sykdommen utvikles. Jeg vil forsøke å beskrive min historie som jeg tror ofte familien min glemmer at jeg faktisk har en kronisk sykdom. Ja, jeg er behandlet med et kunstig hormon som ligner det selv kroppen produserer, men dog varierer dagsformen min. Det var min mor som oppdaget at jeg var syk. Jeg måtte hvile hver dag etter skolen,  jeg la på meg og tok fort til tårer. Dette var ikke vanlig for ungdommer i sin beste alder, spesielt det med trøttheten og den plutselige vektøkningen. Vi tok derfor oss et legebesøk som konkluderte med at jeg hadde lavt stoffskifte med en blodprøve. Medisiner må jeg ta resten av livet. 

Jeg blir fort trøtt og trenger mer hvile en kanskje dem uten lavt stoffskifte. Har jeg for mye som skjer rundt meg blir jeg fort sliten og sårbar. Jeg har et høyt tempo, og klarer ikke alltid å akseptere at jeg ikke kan ha stappfulle timeplaner. Jeg må gå minst 2 ganger i året ved å ta nye blodprøver for å sjekke om verdiene er innafor. 

Symptomer på sykdommen er:

  • Manglende energi, utmattelse, tretthet 
  • Heshet
  • Vektøkning
  • Tørt hår, tørr hud, sprø negler
  • Tiltaksløs, deprimert, motløs
  • Nedsatt sexlyst
  • Sensibel, lettrørt
  • Forstoppelse
  • Muskel- og leddsmerter
  • Søvnproblemer
  • Fryser lett
  • Sensitivitet for lyd, lys, støy
  • Problemer med konsentrasjon og hukommelse (https://www.stoffskifte.org/stotteknapper/lavt-stoffskifte-hypotyreose/)

Ingen kan se at du er syk og derfor vanskelig for dem rundt å forstå at du blir fort trøtt, frysen når de andre er varme, at lyset må være dempet fordi du er lyssky etc. Dette er noen av utfordringene hos dem med lavt stoffskifte.

JOBBEN HAR GJORT MEG TIL ET BEDRE MENNESKE OG MAMMA

13. mai 2017

Hverdagsglimt / Personlig

JOBBEN HAR GJORT MYE FOR MEG Det er i de periodene jeg har mest kaos jeg blir kreativ. Energien bruker jeg på alt annet en å lese til eksamen. Jeg får plutselig lyst til å rydde og høre på gamle melodier fra ungdomstiden. Etter jeg har brukt litt av energien på rydding blir jeg rolig i sinn og klar for å konsumere pensum. Men først et viktig og personlig innlegg. 

At jeg havnet på skolen som miljøterapeut skylder jeg en stor takk til min mor. Hun så annonsen og oppmuntret meg til å søke på stillingen for snart 5 år siden. Jeg var på utkikk etter ny jobb, og helst en dag jobb. Jeg tørr og påstå at jeg brukte store deler av permisjonstiden til tanker og sondering på jobbmarkedet. Noe som jeg unner ingen i en slik fase. Da skal man i utgangspunktet nyte og bruke energien på familien og den nyfødte. 

Jobben har forandret livet mitt. Den har gjort meg bevisst på kommuniksjon og hvor viktig relasjonen mellom to mennesker er. En trygg relasjon som skaper tillit tar gjerne flere år. Barn som ikke stoler umiddelbart på voksne, barn med sinne og frustrasjoner og som mangler et emosjonelt språk. I starten fikk jeg palmesjokk og hadde en læringskurve som var skyhøy. Arbeidsoppgavene var annerledes, heldigvis fikk jeg fantastisk veiledning av en annen miljøterapeut. Hun gav meg verktøy som jeg omsatte til mitt eget. Det skulle ta tid, men jeg fant veien selv slik som god veiledning handler om. I starten adopterer man alle tips, men så finner man sin egen stil etter erfaringer og utprøvning. Det å hjelpe og veilede et barn med utfordringer har ikke vært annet en lærerikt for meg. Det har gjort meg til et bedre menneske og en bedre mamma til mine egne barn. Jeg har blitt mer tålmodig i forhold til mine egne barn og har utviklet en kompetanse til å forstå og bruke pedagogiske tilnærminger og grensesetting hjemme også. Det har lettet jobben min som mor i forhold til kunnskaper om barns selvfølelse og hvordan grensesetting bør være. Derfor sier jeg så sterkt som at jobben har forandret livet mitt. Tror om jeg ikke ville havnet i skolen er jeg redd for at utsiktene for meg hadde vært noe annerledes som mamma. Jeg er dypest takknemlig for alle de barna jeg har møtt på min vei som miljøterapeut. Jeg ser på meg selv som klokere, sterkere og god som er mitt mantra når jeg jobber med elever og egne barn.

Noe jeg har innsett i jobben min med barn med utfordringer er å ty til utradisjonelle metoder i relasjonsbyggingen og synet på læring. Mange ganger har jeg til og med gjort noen etiske valg ved å invitere barna hjem til meg på middag, gått på McDonalds, bowling og juleverksted hos oss i jula. Her er det nok mange meninger om hva som rett eller galt. Jeg mener bestemt at om man har kapasitet og velger noen “utradisjonelle tilnærminger til læring og relasjonsbygging” so be. Jeg har bare positive erfaringer med dette. Det å møte barn uten kravsituasjoner og i en setting som tar ned «guarden» til barnet gjør noe med relasjonen. Stressresponser er av og minner skapes for alltid.

Jeg har aldri møtt så mange kloke og hyggelige kollegaer som jeg har nå. Noen har til og med blitt nære venner. 

DETTE HAR JEG VIRKELIG IKKE TID TIL

7. mai 2017

Klinikk aktiv helse / Personlig

DETTE HAR JEG VIRKELIG IKKE TID TIL I går kveld kom det snikende. Smerten, i foten igjen etter tur med naboen. Så nå halter jeg rundt omkring igjen med en ny Voltaren kur. Nå skjønner jeg hva legen prøvde å si meg om senebetennelser. Det tar tid, opp til flere måneder sa han. Det eneste jeg har gjort siden rett før påsken er å gå turer og trent styrke hjemme siden skaden oppstod. Har følt meg helt god siden påsken, så dette er en strek i regningen. Jeg er så utrolig utålmodig når det gjelder vondter, men kanskje dette er en tid hvor jeg må faktisk smøre meg med tålmodighet. Neste uke må jeg treffe dyktige kiropraktoren min Marit Larsen på Klinikk aktiv helse. Hun gjorde underverker sist, og jeg ser hvor viktig det er å gå til kiropraktor jevnlig når skader oppstår.

By Lisette

MELANKOLIEN OG MEG

1. april 2017

Filosofi / Hverdagsglimt / Personlig

MELANKOLIEN OG MEG I bakgrunnen surrer “Seaching for the past” av Secret Garden. Den frambringer melankolien i meg og setter hele følelsesregisteret i brann. Jeg er tidvis melankolsk,  jeg liker å kjenner på stemningen den gir meg. Noen ganger er lykken framtredende, mens andre ganger tristhet og følelsen av å være annerledes. Melankoli er ikke en sykdom, men en type «state of mind» for meg. Mye vakker kunst er melankolsk og for ikke å prate om musikk. Musikk for meg er den beste terapien om jeg trenger tid til ettertanke eller fordøying av inntrykk jeg får i løpet av en dag. Jeg anbefaler å sette på melodien nedenfor og se hvor den tar deg. Hvilke følelser kjenner du når du spiller melodien? Glede, tristhet eller ingenting. Ordet melankoli stammer fra oldtidens medisinske psykologi. Det handler om de fire temperamenter, forstått som personlighetstyper, knyttet til fire elementer: jord, luft, ild og vann. Et kjennetegn ved melan­kolien et at en gjerne­ henfaller til grubling, fremfor nærvær i øye­blikket. Melankoli kan også forstås som en sinnsstemning der man savner eller lengter ­etter noe, uten at man er klar over hva man eventuelt savner. Melankolien kan romme lengsel, åndelig og kroppslig sult, sterke følelser, ­genialitet og kreativitet. Selv om hverdagen for mange er preget av svært lite rom for ettertanke og refleksjon har melankolien hatt status som en forutsetning for refleksjon og klarsynthet. Det er i hvertfall slik jeg ser melankolien. Noen ganger besøker jeg den, mens andre ganger kommer den som lyn fra klar himmel. Det sistnevnte kan være et mylder av følelser som skaper en stemning og kreativitet. Jeg får livlige visjoner og drar gjerne tilbake til minner fra fortiden. 

"Melankolien er ingen overbevisning, ingen teori, bare en stemning"

By Lisette

Å VÆRE HØYSENSITIV

6. januar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / Personlig

JEG ER STOLT OVER MIN HØYSENSITIVITET Jeg heter Lisette og har personlighetstrekket høy sensitiv. Å være høysensitiv er ingen diagnose, men personlighetstrekk. Det å være høysensitiv vil si det samme som å være mer sensitiv, følsom, var og mottagelig for ulike typer inntrykk. Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere. Å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk og det er like utbredt blant begge kjønn, og blant alle folkegrupper/kulturer. Den amerikanske psykologen Elaine Aron begynte å forske på høysensitivitet i 1991. Elaine fant ut at hjernene til høysensitive mennesker arbeider litt forskjellig fra andres. Årsaken til dette er hovedsaklig at den høysensitive hjerne bearbeider informasjon på en annen måte enn de fleste andre. Gjennom å observere mennesker koblet til EEG og MRI, har man kunnet konstantere at høysensitive hjerner avfyrer andre nervebaner enn hva hjernene hos gjennomsnittlig sensitive gjør, når de blir utsatt for samme stimuli. At høysensitivitet er et personlighetstrekk, er ikke en ny oppdagelse, men betegnelsen er ny. På grunn av at mennesker med dette trekket foretrekker å observere før de går inn i en gitt situasjon, blir de ofte betegnet som sjenerte. Høysensitivitet er derfor tidligere blitt forvekslet eller forklart som sjenanse. Sjenerthet er tillært, ikke medfødt og ikke alle høysensitive kan beskrives som sjenerte. Faktisk er ca 30% av alle høysensitive utadvendte.

Vi kjennetegnes ved å være mer vare, intuitive og oppmerksomme på ting og situasjoner, om det er stemningen i et rom, hvordan andre egentlig har det, om det er konflikter under overflaten osv. Høysensitive mennesker blir også lettere overveldet. Når man legger merke til alt som skjer, er det naturlig å bli overstimulert når omgivelsene er for intense, sammensatte eller kaotiske over tid. Det kan gjøre at mange trenger mer alenetid eller hvile. Vi er selvsagt ikke en ensartet gruppe. Noen er utadvendte, andre er innadvendte. For mange kan naturen eller kontakt med dyr, være viktig for å få påfyll. Andre kan utrykke sinsensitivitet gjennom ulike former for kreativitet eller gjennom fysiske utfordringer som ulike sportsgrener. Avhengig av hvordan man er blitt møtt med sin høysensitivitet gjennom livet, er det store forskjeller på hvilke mønster og forsvarsmekanismer den enkelte har utviklet for å beskytte sin sensitivitet. Alle kan bli overstimulert og stresset, men som høysensitiv kommer man raskere til dette punktet. Andre kjennetegn kan være stor innlevelsesevne, selvstendighet, nøyaktighet og fokus på detaljer, sterk rettferdighetssans, selvinnsikt og kreativitet.

Hos meg utarter min høysensitivitet at jeg er svært intuetiv, jeg kan kjenne dagsformen til et menneske i det den går inn døren. Denne sensitiviteten gjør at jeg kan fort sense dagsform og følelser hos den andre. Til tider blir jeg sliten av denne sensitiviteten, men likevel gir den energi i mange tilfeller også. I mitt yrke som miljøterapaut gir det store fordeler da jeg senser lett dagsformen til barna jeg jobber med. Og da er det lettere å tilpasse undervisningen og tilnærmingen mot barna. De fleste som kjenner meg ser på meg som en åpen og energisk person. Inni meg er jeg nok mer melankolsk og tenkende en som så. Dette kan også skape negative tankemønster hos meg. Jeg er glad i forutsigbarhet og tåler lite stress i forhold til mye på agendaen. Men dog så liker jeg å jobbe intenst når jeg er på jobb, og får gjort mye da jeg er  effektiv og kan sjonglere mange baller i luften. Riktignok blir jeg sliten når jeg kommer hjem av alle inntrykk og overstimulanse. Jeg blir lett rørt. Lever meg inn i nyheter og musikk beveger meg emosjonelt. Dette er endel av mine personlighetstrekk.

Hvorfor jeg velger å skrive dette innlegget er at jeg vil kaste et lys over høysensitivitet, samt jeg vet at det er mange barn som har disse personlighetstrekkene som blir sett på som «han/hun tåler ingen ting…»  Heia fargerrike sjeler og mennesker, guuuuuuud så spennende det er med ulike personligheter.

Jeg er stolt over min høysensitivtet som igjen viser styrke og sårbarhet!

By Lisette