Kategoriarkiv: Høysensitivitet

VI ER-MEN BLIR TIL I VÅRT MØTE MED ANDRE-SÅRBARHET

6. oktober 2017

Filosofi / Høsten / Høysensitivitet / Hverdagsglimt

Å VISE SIN SÅRBARHET KREVER STYRKE

Noen ganger skulle jeg ønske meg å væte mindre «sårbar og ekte». Sårbarheten kan gjøre meg nedtrykt, negativ og melankolsk. Jeg vet at alle mennesker har ulike sårbarheter og emosjoner, men vi er få som deler dem. Dette gjør meg noen ganger usikker og alene. Vi må være flere som deler. Det betyr ikke at vi skal dele hele livene våre, men være ekte mot oss selv og ikke leve i en forkledning om at alt er alright. Kunnskapen overstiger heldigvis følelsen om at «jeg er sikkert den eneste». Ingen er ikke like eller drives av det samme. Men vi bør være klar over at vi indirekte påvirker hverandre. Noen miljøer «spiller» oss gode, mens andre gjøre det motsatte. Sistnevnte skaper utrygghet og stress.Innovasjon er et tema som blir stadig mer presentert.  Mange mener det er vår evne til å arbeide kreativt som vil bli den nye «oljen».  Da er det interessant at professor Renee Brown ganske kategorisk uttaler «No innovation without vulnerability».

Men hvorfor er sårbarhet så avgjørende? Sårbarhet er opphavet til kjærlighet, tilhørighet, glede, mot, empati og kreativitet. Dersom vi ønsker å oppnå større klarhet når det gjelder våre egne mål, eller finne et dypere og mer meningsfylt liv, er sårbarhet veien vi må gå. For sårbarhet bringer også nytekning, innovasjon og forandring. Ekte kreativitet handler om å skape noe som aldri har blitt skapt før. Det finnes ikke noe mer sårbart enn dette. Selve evolusjonsprosessen er en sårbar prosess. For alt kan skje og det finnes ingen beskyttelse mot livet.

 

Erfaringer med å være frakoblet følelser og sårbarhet og de konsekvensene dette har, vil for mange kunne resultere i svekket livskraft og sykdom, psykiske ubalanser som depresjon, angst og ellers er det ganske vanlig at man føler seg frakoblet, splittet i flere deler, nummen, usikker, selvkritisk og som et offer for omstendigheter og andre menneskers sterke fokus. Dersom man etterhvert tør velge å åpne opp for følelsene man har undertrykket, kan det bli temmelig overveldende. Fordi da vil man miste kontrollen. Undertrykkede følelser kan resultere i sinne, motstand, særhet, sensitivitet, overfølsomhet, hormonelle ubalanser og mye annet uforutsigbart. Dette krever derfor stort vågemot men resultatet er at man tar makten fra den indre kritikeren og kan få lov til å oppleve livet på kroppen med alle sine gode vakre sider også.

Ekte mennesker har ikke bruk for en rustning. De er ikke redde for å mislykkes eller ta feil. De velger heller å leve som ekte og uperfekte mennesker. Det å være uperfekt handler om å skape rom til å finne balansen mellom innsiden og utsiden. Da må man våge å fremstå som sårbar, uperfekt, ekte og hel uten å ha filter. Dette er ikke det samme som å være ufin, fornærmende eller sårende, men det handler om å kunne innrømme tvil og usikkerhet.

Med denne teksten ønsker jeg mine lesere en god helg og høstferie. Bildene gjenspeiler for meg en sårbarhet.

7 RARE PUNKTER OM MEG

1. april 2017

Egenpleie / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / Klær og mote / Lafemme

5 RARE PUNKTER OM MEG  Jeg har mange rare ting for meg som er endel av min personlighet, men om jeg skal gi dere 5 rare fakta så heng med i dette innlegget.

1. Jeg må ha gullrene vaser til blomstene mine. Tar noen på en vase for å flytte på den så vasker jeg den for fingermerker etterpå. Muligens en svak OCD der? Ler, men jeg hater skittne vaser som det puttes en vakker bukett i. Noe så ødeleggende. Jeg vasker også vasen min 1 gang i uken og bytter vann på blomstene mine.

2. Jeg må ha strømper i en «rolig nyanse» som passer antrekket jeg har på meg. Det går som oftest i sort eller hvitt. 

3. Jeg har med meg tempur puten på alle overnattinger, en trygghet og perfekt passform. Klarer ikke tanken på å vri meg en hel natt uten en god pute.

4. Klarer ikke å dele rom med andre en min samboer eller en veldig nær kjær. Sover lett utrolig lett på natten og klarer ikke snorking. Timene går utrolig sent på natten når noe plager deg. 

5. Legger meg aldri uten å rense ansiktet mitt. Jeg har venninner som kan legge seg med sminke. Der har jeg aldri vært. Takk, mamma for at du lærte meg viktigheten av gode renserutiner.

6. Jeg MÅ litt egentid hver dag og liker IKKE overraskene besøk. Kall meg sær, men slik er jeg på godt og vondt. Tror det henger sammen med at jeg trenger forberedelse. 

7. Jeg må forlate huset ryddig! Det kan fint være hybelkaniner, men ryddig skal det være. Nå som vi alle 4 er hjemme så blir ikke rutinene de samme som om jeg er alene med ungene.


Overrasket? Det er i hvertfall 7 rare fakta om meg. Det hadde nok vært flere, men de får jeg dele ved et annet innlegg. Her sitter jeg med foten hevet i skrivende stund. Takk til alle som besøket bloggen igår.

By Lisette

JEG LENGTER ETTER ALENETID

13. mars 2017

Egenpleie / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / Tanker

JEG SAVNER Å BARE VÆRE MED MEG SELV Hver fjerde danske lengter etter tid til å være alene med seg selv. Gjelder det samme oss nordmenn? Det er ikke det at vi mangler fritid, men at vi fyller den opp med så mange aktiviteter og plikter at vi ofrer alenetiden. Og ligner vi nordmenn på danskene, så går altså hver fjerde av oss rundt og føler behov for å være mer alene. Grunnen er at vi har lagt oss til en livsstil hvor vi skal rekke alt. Jobb. Huslige plikter. Leke med barna, og ikke minst trening og et glass med vennene. Og så skal vi selvfølgelig få tvitret noen meldinger. Grunnen til at jeg skriver om dette idag er at jeg aldri har hatt så lite alenetid som jeg har pr i dag. I dag er en slik dag jeg føler på slitenhet og at jeg er litt småforbannet. Nå sa jeg det, forbannet. Forbannet over å ha folk rundt meg non-stop, og at det alltid skjærer seg når jeg skal ha en studiedag. Kanskje «fortvilelse» er mer riktig ordbruk. Det er så mange en skal ta hensyn til hele tiden. Hva skjedde med å ta hensyn til seg selv? Det siste halvåret har vært preg av mange uromomenter og forandringer, noe som innebærer lite alenetid. Når middagen er konsumert og oppvasken er tatt er jeg sliten, og da blir det ungene som skal følges opp. Men i morgen MÅ jeg starte med Malin´s anbefaling. Våkne en halvtime tidligere å gå meg en tur. Kanskje det kan bli min nye egentid.

Jeg er over gjennomsnittet glad i være alene. Jeg trives alene. Synes jeg er ganske alright å være sammen med. Jeg får energi av å tilbringe tid alene. Jeg har behov for å bare være Lisettte. Uten å prate, kun kjenne på pusten og reflektere. Å komme hjem til et tomt hus kan være en alenetid som er viktig for meg. Det kan være en halv time. Vi trenger å være alene for å føle oss selv og våre grenser. Når vi omgir oss med andre mennesker, så vi raskt påvirket av sine meninger og følelser. På kort sikt er det åpenbart egoistisk å ta seg fri fra f.eks familie, men i det lange løp er det enda kjærlig, fordi du la opp og bli mer tilstede med familien. Heller det enn å stresse alt gjennom, for det påvirker menneskene rundt deg mer. Så mange mennesker lever uten å være ordentlig til stede. Hvordan er det nok for oss alle og til. Men ved å være alene og fokusere på det nåværende tidspunkt, lære deg å være mer tilstede i verden.

"YOU CANNOT BE LONELY IF YOU DON´T LIKE THE PERSON YOU´RE ALONE WITH"

By Lisette

JEG ER BLÅST AV BANEN

4. mars 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt

JEG TROR IKKE PÅ TILFELDIGHETER For et par uker siden fikk jeg en følger på instagram som viste seg skulle sette noen spor hos meg. Da jeg var 23-24 år forstod jeg at jeg hadde intuitive evner, jeg merket at jeg var åpen for andres energier og kunne fort sense hvordan de egentlig hadde det på innsiden. Jeg ble fort sliten av å omgås mennesker da jeg ikke visste hvordan jeg  kunne «lukke døren», den stod alltid åpen i alle relasjoner. Jeg vil ikke kalle mer klarsynt, fordi det er damen jeg vil skrive om i dette innlegget.

 Hun heter Mette Høyland og regresjonsterapeut og hypnoterapeut. Jeg tok kontakt med Mette og fikk utført en reading hos henne idag. Det at hun følget siden min på instagram gjorde at jeg ble nysgjerrig på Mette. Jeg stiller alltid med et åpent sinn i forhold til såkalte readinger. Mette startet med en gang å prate, hun spurte meg om jeg nylig hadde vært forskjølet. Og det hadde jeg. Fulltreffer ved første minutt. Hun fortalte om nåtid, familiesituasjon, framtid og karriemuligheter. Mette sa at jeg hadde en tilnærming mot barn som ikke “går etter boken”,  en mer treffende beskrivelse av hvordan jeg jobber finnes ikke. Jeg tror ikke at møtene er tilfeldige i livet. Jeg skulle treffe Mette, hun gav meg styrke og lys til å fortsette den harde jobbingen jeg allerede gjør idag. Hun var varm og jordnær. Da jeg klikket meg inn på websiden hennes ble jeg blåst av banen hvor dyktig hun her. Hun jobber som healer itilegg samt at hun utfører flere alternative behandlinger. Jeg forstår og respekterer at ikke alle deler de samme tankene om reading og alternative behandlinger som meg. For meg var dette en fin opplevelse. Vil du lese litt mer om Mette Høyland? Trykk HER. Det beste av alt er at Mette sendte meg en lydfil etterpå med god kvalitet som gjør at jeg kan lytte til budskapet anytime. 

Ønsker dere en fin lørdag kjære lesere!

By Lisette

 

BOKTIPS TIL LESEHESTER

25. februar 2017

Boktips / Høysensitivitet / Hverdagsglimt

JEG HAR ALDRI VÆRT EN LESEHEST Har alltid misunt dem som kan sitte med en bok i timevis. Det ser så avslappende og deilig ut. Å koble ut med en bok. Jeg har mange bøker, altfor mange. Ønsket om å lese en bok som fenger meg ut siste kapittel er målet, men det blir aldri helt slikt. Jeg har framdeles håp, og gir ikke opp. «Jeg blir til i møte med deg» er en bok som jeg kan trygt anbefale om du liker bøker som er rettet mot følelser og relasjoner. Den forteller om livet til konen til Jonas Gahr Støre. Den tar opp tabu temaer som depresjon og sensitivitet.

Jeg er riktignok ikke igjennom hele boken enda, må sjonglere mellom denne og pensum på skolen.

Ønsker dere en fin lørdag! Her regner det, et deilig innevær. Senere skal vi på middag til svigers, det blir koselig. Bollesøndag hos mine foreldre i morgen. Vi er heldige vi.

By Lisette

JEG BLIR TIL I MØTE MED DEG

20. februar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / relasjonsarbeid / Tanker

ET INNLEGG OM RELASJONER Har du noen ganger tenkt over at et møte med ulike mennesker blir til hos deg selv? Det gir mening for meg. Jeg har truffet mange mennesker som er svært ulike fra meg, men likevel har jeg alltid hatt noe å lære ved hvert enkelt møte. Mennesker har ulike personlige egenskaper og ryggsekker som  kan gi ulike tilnærminger i relasjonen. Jeg synes dette er spennende. Når jeg får prate med mennesker litt dypere en bare «prat om været» da våkner jeg til. Jeg har lyst å vite litt mer om deg, ikke fordi jeg er nysgjerrig, men interessert. «Jeg blir til i møte med deg» handler om åpenhet, omsorg og respekt for hverandre. En varm vilje til å utforske jeg- du- møtet, bli klar over hva vi bringer med oss av gamle vaner og strategier for tilpasning og overlevelse, og våkne opp for øyeblikkets nye muligheter. Når alle er forskjellige, er ingen annerledes. Det er ganske befriende. Jeg tror nettopp at å føle seg ensom i en tanke om at jeg er annerledes kan skape et følelsesmessig indre kaos. 

Da jeg var liten elsket jeg å være med voksne, og det gjør jeg fortsatt idag. Jeg tror det handler om å bli sett og anerkjent som mennesker. Noe vi alle trenger for å ha det godt. De relasjonene jeg prater “best” med er de som deler visdom og erfaringer. De som serverer baksiden av medaljen, det ekte.  Hos voksne kan man bare «være» følte jeg. Jeg ble akseptert, og trengte ikke å forklare. Men hos jevngamle hadde jeg en følelse av å prestere og føle meg annerledes. Jeg var sensitiv for andres følelser og tanker.

Jeg vil avrunde dette innlegget og si at jeg leser nettopp en bok som heter «Jeg blir til i møte med deg» av Marit Slagsvold(konen til Jonas Gahr Støre). Boken er en varm beskrivelse av å føle seg annerledes og en bok om relasjoner.

Nå kaller sengen igjen, fortsatt syk.

By Lisette

ORDENE SOM GJØR EN FORSKJELL

15. februar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / relasjonsarbeid / Tanker

ORDENE SOM GJØR EN FORSKJELL  Jeg er har visst skrivekløe idag, noen dager ligger ordene lettere for meg en andre. Slik som idag. Det siste halvåret har jeg vært utrolig trøtt, til tross for at «alle sier jeg ser så godt ut om dagen». Sjelen er trøtt, men samtidig føler jeg en takknemlighet over å kunne føle på ulike følelser rundt hverdagens rotteres på jobb og privat. Min mor er klok, enormt klok. Klok på erfaring og visdom. Hun sier at jeg må gå stille i dørene, jeg forstår hva hun sikter til. Det er en tid for alt. Men mitt engasjement rundt alle ting jeg utfører er høyt. Men blir det lagt merke til? Har vi tenkt over hvordan ordene kan bidra til å kjenne på følelsen av å bli verdsatt. Å bli verdsatt er enormt viktig for selvfølelsen vår. Å bli verdsatt bidrar til å øke motivasjon til å fortsette, selv i tøffe perioder.

Jeg er over middels interessert i kommuniksjon og språkbruk. Jeg kaller mer selv en følelsesnerd. Noen ganger bommer jeg, mens andre ganger treffer jeg som en pil i hjertet. Noen ganger er ikke alltid ordene viktigst. Tilstedeværelse og en vennlig tilnærming er ofte plenty. Vi kommuniserer 80% non-verbalt og det må samsvare med det som kommer ut munnen. Språket og ordene vi bruker har lys, de kan ønske et menneske velkommen. Det finnes ord som kan flytte et menneske noen centimeter nærmere håpet. Det finnes språkdrakter som er så trange at barn og voksne ikke får puste i dem. Men det finnes også andre ord. Ord som retter ryggene og løfter blikkene. Ord som henter verdighet. Som blir nye fortellinger. Ord har makt. Til å lete fram det vakreste i andre. Som fagpersoner og pedagoger må vi vurdere ordene vi bruker hele tiden. Noen ganger lykkes vi, mens andre dager trør man litt skeivt. Gjerne ikke med onde hensikter, men alle mennesker er utstyrt med ulike sårbarhetsgrader. Dagsform og hvor man er i livet vil helt klart avgjøre sårbaheten. Vi må bli flinkere å bruke ros og anerkjennelse iform av ord. Ordene kan løfte fjell. Jeg slår et slag for å se hverandre!  Voksne som barn, barn som voksne.

By Lisette

THE STORY OF MY LIFE

7. februar 2017

Filosofi / Helse / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / Selfie Fashionstore

 THE STORY OF MY LIFE Bloggen er mitt kreative univers hvor jeg kan legge ut bilder og tekst etter hvor hjertet mitt er. Noen ganger kan innleggene virke overfladiske, mens andre ganger følsomme og ekstensielle. Dette er to ytterpunkter som gjør bloggen min varierende. Jeg er glad i alt det vakre, samtidig som jeg er var for det ekte. 

August 2011 opprettet jeg bloggen «Lisettes perler». Det startet med interiør og utviklet seg til en livsstilsblogg slik som den er idag. Interiør var det som opptok meg, hadde jeg noen kroner til overs så ble det en ny pute eller ny gjenstand i heimen. Jeg brukte blogger og interiørmagasiner for inspirasjon. Interiør interessen bragte meg deretter inn  i en bijobb ved siden av sykepleierjobben min. Butikken bugnet over vakre interiørting, men det ble fort travelt med to jobber. Interiørfrelsten tok helt over! Jeg vet at jeg hadde en rastløshet i meg og brukte interiør til å kjenne meg lykkelig. Jeg var utilfreds i min egen kropp etter to tette svangerskap med over +30 kg ved hver graviditet,. Å pynte hjemmet ble en substitutt. Jeg brukte lite penger på meg selv i form av klær. De ekstra kronene gikk på klær til barna og interiør. Den sterke kroppen jeg hadde før barna kom til verden var blitt en «mammakropp og matmaskin». Misforstå meg rett. Jeg brukte løse tunikaer og tights i flere år, det var blitt min uniform. Etter første svangerskap gikk jeg omsider ned alle kilo, men så bar det +30 kg opp igjen ved svangerskap to. Det ble en ond sirkel med våkennetter og nattskift. Jeg var ikke glad, men trist. En tristhet som vi kanskje ikke deler, som framdeles er tabu for mange nybakte foreldre. I dag kan jeg kjenne på en tristhet over at jeg vaste bort tiden på unødvendige og unyttige ting.  Hadde jeg fått tiden tilbake hadde jeg brukt den på å nyte. Nyte friheten, lukte på babyen og ikke haste avgårde. «Slowliving kan man kalle det».

I dag føler jeg «meg selv igjen», jeg liker det jeg ser i speilet. Jeg er «god nok» som jeg er. Framdeles liker jeg ansiktsbehandlinger, klær og interiør, men i en grad som er forenelig med alt det andre livet har og by på. Det har nesten tatt meg 8 år for å finne tilbake til meg selv både fysisk og psykisk etter jeg ble mamma. Stressnivået over å prestere på alle baner ble tøft, og idag kunne jeg skrevet en bok om det å bli mor. Kanskje jeg gjør det- en gang.

Der kommer en del to av dette innlegget. Et annet vendepunkt.

The story of my life.

By Lisette