VI HAR BESTEMT OSS FOR Å VÆRE MER NÆRE

Det er snart et år siden vi innførte ingen ipad tid i ukedagene. Vi praktiserer kun ipad i helgene, men det har sklidd ut i sommer. Nå har hverdagen innhentet oss og vi er tilbake til gamle vaner, noe som ikke er alltid enkelt å forstå for minsten at man plutselig ikke får ipad i ukedager lenger. Han eldste forstår mer. Erfaringer etter vi innførte ingen ipad i ukedagene var roligere barn. Vi prater mer med hverandre og er mer sammen. Det eneste som er at vi foreldre har også tatt i bruk smarttelefonen mer i sommer, og jeg nådde nokpunktet i dag. Jeg tok en samtale med mannen min og leste et innlegg til han fra forskning.no i forhold til tilknytning av barn og grensesetting. Jeg har ikke lyst å bli husket som foreldrene med telefonen i hånden! Jeg vil være der for barna mine, og ønsker nærhet og tilstedeværelse. Det handler ikke om å være parat hele tiden, men at vi tar tid til en god samtale uten forstyrrelser fra sosiale media. Jeg ønsker å vise barna er de betyr noe, at de er verdt og være sammmen med. Jeg og mannen bestemte oss derfor for å legge bort smarttelefoner så lenge ungene er våkne. Blogg må også vente til ungene er lagt. Under middagen i dag tok jeg opp “nye reglene” i forhold til oss foreldre hva jeg og pappaen hadde snakket om, og jeg kunne se at de likte budskapet. Vi skal prøve så godt vi kan, og jeg vet det vil bli vanskelig, spesielt når barna ha ipad tid i helgene. Da er det lett at vi også trykker på hver vår telefon. I dag er den første ettermiddagen vi ikke har brukt smarttelefonen i ettermiddag, og jeg kunne merke at ungene var lettere å legge en vanlig. De var mer fredelige på et vis. Interessant observasjon synes jeg.

Det er skremmende å lese utviklingen i forhold til sosiale media, hvor langt et nettbrett skaper avstand i forhold til nærhet til barna våre. Ut i fra grunnleggende teorier vet vi at det er skadelig for små barn om foreldrene blir fraværende over lengre tid og ikke har ansikt til ansikt kontakt med dem. Smarttelefonene kan faktisk være en hindring for denne kontakten og ødelegge relasjoner mellom voksne og barn. Manglende tid og nærhet hjelper ikke på i forhold til grensesetting når det trengs hjemme. Mange foreldre i dag er så opptatt med sine egne liv og med å organisere egne og barnas fritidsaktiviteter at det ikke blir tid til rolige stunder sammen. Når familien slapper av, sitter de ofte med et nettbrett eller mobiltelefon i hvert sitt fang. Dette er ikke noe jeg ønsker for vår familie. Hva med å observere stillheten i stedenfor å sjekke mobilen eller gi ungene en ipad. Hva med å se et tv program sammen og prate rundt det vi ser sammen. Jeg vet av erfaring at det er så lett å bare sjekke den mailen, bare innom å se snappen eller sjekke facebook. Jeg liker heller ikke effekten sosiale media gjør med meg, det skaper mer stress hos meg personlig. De dagene jeg bruker mobilen mindre, er også de dagene jeg er mer present. Så lenge barnet sitter rolig med sine spill eller filmer, er alt greit. Det er først når barnet ikke sitter rolig at det får oppmerksomhet fra sine foreldre. Barn trenger oppmerksomhet. Hvis de bare blir sett når de er urolige, belønner faktisk foreldrene barnas negative atferd. Barna trenger også oppmerksomhet når de leker og er stille og rolige. De trenger ros og bekreftelse. Foreldre må jobbe bevisst med å gi barna oppmerksomhet også i disse situasjonene før de kan begynne å sette grenser. Struktur og rammer er viktig hjemme, noe som igjen kan forhindre kjefting. Rammer og struktur blir forutsigbart for dem.

Jeg vil oppfordre flere foreldre å tenke over sitt bruk med mobilen! I ettermiddag satte vi i gang med lego bygging før fotballtreningen, inviter til lek før ungene har glemt ut å leke. Jeg opplever selv at barna våre leker sjeldnere og sjeldnere med lekene sine, noe som skremmer meg. Noen ganger er det nok med en igangsetting av aktivitet, men barna selv elsker når voksne investerer tid med dem- NÆRHET. Da skapes gylne øyeblikk og relasjon, noe som gjør grensettingen lettere også. Vi er også som alle andre foreldre ingen superforeldre, men jeg vil så godt jeg kan skape gode minner og bånd til dem. Plutselig er de så store at de ikke ha behov for oss lenger. Jeg ønsker ikke å angre på at jeg ikke var mer med dem.

By Lisette

♥