Å LEVE MED EN KRONISK SYKDOM Jeg var 17 år da jeg fikk diagnosen hypothyreose, lavt stoffskifte. Lavt stoffskifte er når skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok hormonet tyroksin, dette virker inn på alle celler i hele kroppen. Mangel på tyroksin gir mangeartede symptomer. Det antas at mange har en arvelig disposisjon for å utvikle sykdommen, og at større belastninger og livskriser kan medvirke til at sykdommen utvikles. Jeg vil forsøke å beskrive min historie som jeg tror ofte familien min glemmer at jeg faktisk har en kronisk sykdom. Ja, jeg er behandlet med et kunstig hormon som ligner det selv kroppen produserer, men dog varierer dagsformen min. Det var min mor som oppdaget at jeg var syk. Jeg måtte hvile hver dag etter skolen, jeg la på meg og tok fort til tårer. Dette var ikke vanlig for ungdommer i sin beste alder, spesielt det med trøttheten og den plutselige vektøkningen. Vi tok derfor oss et legebesøk som konkluderte med at jeg hadde lavt stoffskifte med en blodprøve. Medisiner må jeg ta resten av livet.
Jeg blir fort trøtt og trenger mer hvile en kanskje dem uten lavt stoffskifte. Har jeg for mye som skjer rundt meg blir jeg fort sliten og sårbar. Jeg har et høyt tempo, og klarer ikke alltid å akseptere at jeg ikke kan ha stappfulle timeplaner. Jeg må gå minst 2 ganger i året ved å ta nye blodprøver for å sjekke om verdiene er innafor.
Symptomer på sykdommen er:
- Manglende energi, utmattelse, tretthet
- Heshet
- Vektøkning
- Tørt hår, tørr hud, sprø negler
- Tiltaksløs, deprimert, motløs
- Nedsatt sexlyst
- Sensibel, lettrørt
- Forstoppelse
- Muskel- og leddsmerter
- Søvnproblemer
- Fryser lett
- Sensitivitet for lyd, lys, støy
- Problemer med konsentrasjon og hukommelse (https://www.stoffskifte.org/stotteknapper/lavt-stoffskifte-hypotyreose/)
Ingen kan se at du er syk og derfor vanskelig for dem rundt å forstå at du blir fort trøtt, frysen når de andre er varme, at lyset må være dempet fordi du er lyssky etc. Dette er noen av utfordringene hos dem med lavt stoffskifte.