VI ER-MEN BLIR TIL I VÅRT MØTE MED ANDRE-SÅRBARHET

6. oktober 2017

Filosofi / Høsten / Høysensitivitet / Hverdagsglimt

Å VISE SIN SÅRBARHET KREVER STYRKE

Noen ganger skulle jeg ønske meg å væte mindre «sårbar og ekte». Sårbarheten kan gjøre meg nedtrykt, negativ og melankolsk. Jeg vet at alle mennesker har ulike sårbarheter og emosjoner, men vi er få som deler dem. Dette gjør meg noen ganger usikker og alene. Vi må være flere som deler. Det betyr ikke at vi skal dele hele livene våre, men være ekte mot oss selv og ikke leve i en forkledning om at alt er alright. Kunnskapen overstiger heldigvis følelsen om at «jeg er sikkert den eneste». Ingen er ikke like eller drives av det samme. Men vi bør være klar over at vi indirekte påvirker hverandre. Noen miljøer «spiller» oss gode, mens andre gjøre det motsatte. Sistnevnte skaper utrygghet og stress.Innovasjon er et tema som blir stadig mer presentert.  Mange mener det er vår evne til å arbeide kreativt som vil bli den nye «oljen».  Da er det interessant at professor Renee Brown ganske kategorisk uttaler «No innovation without vulnerability».

Men hvorfor er sårbarhet så avgjørende? Sårbarhet er opphavet til kjærlighet, tilhørighet, glede, mot, empati og kreativitet. Dersom vi ønsker å oppnå større klarhet når det gjelder våre egne mål, eller finne et dypere og mer meningsfylt liv, er sårbarhet veien vi må gå. For sårbarhet bringer også nytekning, innovasjon og forandring. Ekte kreativitet handler om å skape noe som aldri har blitt skapt før. Det finnes ikke noe mer sårbart enn dette. Selve evolusjonsprosessen er en sårbar prosess. For alt kan skje og det finnes ingen beskyttelse mot livet.

 

Erfaringer med å være frakoblet følelser og sårbarhet og de konsekvensene dette har, vil for mange kunne resultere i svekket livskraft og sykdom, psykiske ubalanser som depresjon, angst og ellers er det ganske vanlig at man føler seg frakoblet, splittet i flere deler, nummen, usikker, selvkritisk og som et offer for omstendigheter og andre menneskers sterke fokus. Dersom man etterhvert tør velge å åpne opp for følelsene man har undertrykket, kan det bli temmelig overveldende. Fordi da vil man miste kontrollen. Undertrykkede følelser kan resultere i sinne, motstand, særhet, sensitivitet, overfølsomhet, hormonelle ubalanser og mye annet uforutsigbart. Dette krever derfor stort vågemot men resultatet er at man tar makten fra den indre kritikeren og kan få lov til å oppleve livet på kroppen med alle sine gode vakre sider også.

Ekte mennesker har ikke bruk for en rustning. De er ikke redde for å mislykkes eller ta feil. De velger heller å leve som ekte og uperfekte mennesker. Det å være uperfekt handler om å skape rom til å finne balansen mellom innsiden og utsiden. Da må man våge å fremstå som sårbar, uperfekt, ekte og hel uten å ha filter. Dette er ikke det samme som å være ufin, fornærmende eller sårende, men det handler om å kunne innrømme tvil og usikkerhet.

Med denne teksten ønsker jeg mine lesere en god helg og høstferie. Bildene gjenspeiler for meg en sårbarhet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.