Barn og stress

8. september 2013

Ukategorisert

Helgene her hjemme med de små går rasende fort, og dem er i en enorm aktivperiode for tiden. Nesten slik jeg ikke henger med i svingene…men prøver og holde meg fast og gleder meg til samboer kommer snart hjem fra offshore. Da venter 1 uke til Mallorca med røverene Det skal bli herlig. Jeg føler ofte på at jeg tenker framover istedenfor og leve i nuet, tenk når dem blir større og sover lenger og kan leke litt for seg selv osv osv. Men akk…jeg tar meg selv i og tenke slike tanker. For jeg prøver faktisk og være tilstede i øyeblikkene. Og når jeg faktisk er der opplever jeg barna på en måte som er ubeskrivelig. Jeg er nok hektisk til tider, og blir ofte uvell av og ha rot rundt meg, og når jeg skal sette på en klevask kan du banne på at en hyler oppe av at storebror terger han. Slik kan stresse meg i blant, derfor prøver jeg og unngå og ha for mange planer og “skal bare” ting i helgene/ukene når jeg er alene. Det skjærer seg som oftest….så det gjelder og senke kravene og lista. Slik skal jeg tenke når vi reiser på ferie en siste gang før mor skal i arbeid hver dag framover.




Fin søndagskveld…nå er det snart seng for min del. Tidlig oppe i dag. 

Lisette


8 kommentarer til “Barn og stress

  1. ved siden av

    Kjenner meg veldig godt igjen! Som regel er det barna som får full oppmerksomhet, og når jeg da ønsker å gjøre noe bare for meg, blir jeg fort irritert når de maser rundt meg (som om de visste at jeg nå trengte litt tid…;)
    det er noe med å være…i nuet (men samtidig glede seg til det som kommer, for det er jo også viktig!)… vi har hatt en deilig helg på hytta, og bare vært:) tenker ei uke på mallorca blir deilig ja:)
    ønsker deg en fin søndagskveld!
    klem nina

    Svar
  2. Har en drøm...

    KJenner følelsen Lisette, husker den veldig godt:)
    MEN tiden flyr så alt for fort… nå er mine ungdommer og vi ser de jo nesten ikke…
    Så hang in there, og koooos dere med så masse dere kan, og DRIT i rot, hehe:))
    Skjønner det kan bli hektisk når mannen er offshore da, jeg er glad vi var to når det herjet som værst:)

    Ha en fin fin kveld:)

    Svar
  3. Tina

    Kjenner til den følelesen, lev i nuet, for plutselig er de sååå store og da ønsker en bare at tida skal stoppen opp. Plutselig er barna alt for selvstendige… en rar følelse…

    Svar
  4. My Dream

    Prøver og å leve i nuet… Alle som trakker ned dørene her vet at d ikke er så ryddig som på bilder… Ikke mulig… Vi har 3 stk… Selv om jeg prøver å leve nå… Så gleder jeg meg til de blir større.. Til de leker mer selvstendig… Gleder meg til å få tid til å nyte de…, dagene går så fort… Og alle krever sitt… Hele tiden…, så tid til å sitte i sofaen å kose med lillemor… D blir jo aldri for da har jo en revet ut kjøleskapet fks… En må vere “på” hele tiden… Stressig… Gleder meg til å få tid til å “skru” av og bare nyte…
    Lurer på om den dagen kommer….. For alle aldre har jo nye utfordringer…. Men de med noen år mer på ræva sier at d blir bedre… Så får vi bare gjøre så godt vi kan…. Og håpe på litt hjelp fra besteforeldre innimellom…
    Syns du er råflink som er alene <3 klem!

    Svar
  5. Fru Andersen

    Så godt skrevet Lisette! Jeg føler ofte på dette stresset, og det å ha det alt for kaotisk rundt meg det klarer jeg bare ikke. Da blir jeg gretten ;-) Derfor tenker jeg at jeg må prioritere å ha det noen lunde ryddig, selv om det ofte er endel “overfladisk” rot som leker osv liggende rundt her på dagtid. Men jeg prøver å få ryddet litt innimellom og ordner alltid opp på kvelden. Når jeg er alene med ungene må jeg ha visse planer, men som du skriver, det er best å ikke ha for mye på programmet. Noen ganger, om vi feks skal inn til byen, og jeg tenker at jeg bare skal titte litt i en spesiell butikk og det skjærer seg fullstendig da synes jeg noen ganger at det faktisk er irriterende. Her flyr jeg rundt innom lekebutikker, stopper å ser på gravemaskiner, tusler i parken, kjøper lunsj som de vil ha, osv men at jeg skal få ti minutter inne i en butikk jeg kunne tenkt meg det er liksom helt umulig. Stort sett er jeg glad og blir, men altså noen ganger kjenner jeg på irritasjonen og ønsker meg at de bare ved et knips kunne vært noen år eldre ;-)

    Klem til deg!

    PS: GOD FERIE!

    Svar
  6. Toril

    Kjenner meg igjen..
    Jammen ikke lett å nyte hver øyeblikk
    når tempoet er så høyt innimellom!
    Ønsker deg en god ny uke, med mange
    “la tiden så stille nå-øyeblikk” ;)
    Nydelige bilder forresten!
    Klem :)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.