Glemmer aldri den første gangen jeg ble gravid, spenningen og det sterke ønske om familie. Jeg ville gi et barn den kjærligheten jeg opplevde som barn. Det ble alt annet en hva jeg trodde, både redsel og spenning er noen stikkord hvordan jeg opplevde å få den lille krabaten. Jeg trodde ferden ville ble lettere en det viste seg og være. Våkennetter over flere år, og lite tid til seg selv var nok lite jeg hadde tenkt over. Man forestiller seg hvor idyllisk det kommer til og bli, og ja det er FANTASTISK og bli mor. Men for meg var særlig det første året tøft. Lite søvn, og mann som dro på arbeid offshore etter 14 dager etter Ferdinand kom til verden var jeg både redd og engstelig. Men med utrolig hjelp fra mamma, så gikk det også. Jeg fikk mer tro på meg selv som mor, at dette mestrer jeg selv alene uten pappaen. Og fikk hjelp til å prate om det som var stritt. Nå er jeg svært åpen og ærlig mot dere, men synes det viktig og belyse den andre siden også. Tror ingen hadde trodd dette om meg, som er så positiv og energisk. Men som sykepleier synes jeg det er så viktig og få fram dette budskapet også…Nå som 2 barns mor er jeg trygg på meg selv, og kjenner gleden av og ha 2 barn jeg elsker mest over alt på denne jord. Et levende individ som er skapt av mammaen og pappaen, og har egenskaper av oss begge. Jeg elsker og være MAMMA, verdens betydningsfulle ord.
Her noen bilder av mitt første svangerskap!
6 mnd gravid her…tok også et bilde i adamsdrakt, men torde ikke og legge det ut, haha…
I morgen er siste sjanse for å delta i uteroms utfordringen min!
Ha en fin dag!
Lisette
