Kategoriarkiv: Tanker

BILLETTMERKE: Å SØKE VENNSKAP

28. januar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / Tanker

SKAL SKAL IKKE Dette innlegget har jeg startet på mange ganger, men har aldri klart å få ned ordene på en korrekt og personlig måte. I dag forsøker jeg igjen da jeg vil løfte et tema som er tabu og muligens et personlig sårt punkt hos meg. Tematikken er kanskje tabu for mange, til og med flaut å være ærlig på. Temaene «vennskap og ensomhet». Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men på et tidspunkt var det bare å innse at venner ikke hadde vært prioritert hos meg. År, faktisk. Jeg fikk fast følge fra jeg var 15 år og han ble min bestevenn. Jeg husker at venner ble mindre viktig og er kanskje også naturlig reaksjon når man blir forelsket i ung alder. I dag er livet altoppslukende. Jobb, barn og hus og heim, alle arenaer var fulle av folk at jeg aldri følte et sosialt behov utenom dette. Kjekke treningskollegaer og kunder, kollegaer på jobb, foreldre i barnehagen/skole og kontakt med naboer. Slik gikk dagene. Og årene. Livet har båret meg så hurtig av sted at jeg har glemt å plukke med meg de bra folkene jeg har møtt på veien. Fordi de er der jo innimellom. Men en dag så kom plutselig det over meg. Tanken om vennskap og ensomhet. Egentlig ikke plutselig heller. Jeg har følt meg ensom med mennesker rundt meg.

Hvorfor er det så vanskelig å bygge vennskap som voksen? Alle er travle opptatte med sine liv, men jeg er rimelig sikker på at mange føler seg ensomme selv med et stort nettverk. Et nært vennskap er en person som virkelig bryr seg. En som henter tilbake tråden fra forrige samtale, en som inviterer på en kaffekopp plutselig, eller en kveldstur der en prater om løst og fast. For meg har alltid vennskap vært preget av forrvirring og dårlig samvittighet. Jeg er usikker på hvor stor plass jeg kan ta i relasjonen. Det sistnevnte er nok det som har vært vanskligst for meg.

I det du ber om et vennskap viser du deg svak og det krever en viss styrke. En god venn er den som blir stående når alle de andre har gått. Vi trenger å se oss selv i den andre. Jeg er hundre prosent sikker på at vennskap er styrkende på helsen vår, og relasjoner er livsnødvendig i måten vi ser oss selv på. Slår et slag for åpenhet og vise sin sårbarhet.

By Lisette

JEG KOMMER IKKE TOMHENDT JEG KOMMER MED KJÆRLIGHET

6. november 2016

Filosofi / Tanker

img_1690

Dette bildet er tatt kort tid etter min mormors bortgang for snart 3 år siden. Bildet viser en trøtt kropp, men dog humor mot slutten. Dette innlegget går til mormor og til alle som minnes sine kjære på allehelgensdag som er i dag. Jeg og min mormor var uatskillige, vi reiste 3 år på rad sammen til syden helt ut i voksen alder. Det er nok disse turene vi knyttet våre bånd litt ekstra. Vi likte begge å sole oss og det gode liv med mat og drikke. Mormor hadde et humør av de sjeldne og en vanvittig humor til å høre til den generasjonen. Min mormor hadde ingen lett barndom, hun bodde på barnehjem de 2 første leveårene og det var noe vi pratet om på våre turer. Min mormor tok også hjelpepleierutdannels da hun var 50 år og jobbet ekstra på sykehjem til hun var godt over 74 år. Helsen hennes ble skrenten etter et lårhalsbrudd, og vi mistet henne mer og mer…

SONY DSC

Hver søndag hører jeg på P1 «Mellom himmel og jord» og synes radioprogrammet tar opp temaer som jeg synes er meningsfulle. I dag var temaet allehelgensdag, og det å minne noen nære kjære. Det var et spesielt intervju med Benny Borg som hadde mistet sin kone, han hadde laget flere sanger for å minne sin kone og bearbeide sorgen sin.

Har du ikke handlet inn blomster til å besøke en avdød elskede så affirmer til deg selv «Jeg kommer ikke tomhendt, men jeg kommer med kjærlighet».

Kjære mormor og morfar, vi kommer snart innom med kjærlighet.

By Lisette

JEG HAR EN GUTT

5. november 2016

Filosofi / Tanker

SONY DSC

EN SPESIELL SAMTALE

Jeg har en gutt med en spesiell gave. Han er 7 år, har et godt utviklet emosjonelt og sosialt språk som får meg til både smelte og gråte. Han ser ofte når noen er lei seg eller oppfører seg annerledes. Han får med seg likheter og koblinger som jeg som voksen kanskje allerede har sett, men ikke trodd at en 7 åring skulle forstå. Likevell er han som alle andre 7-åringer. Han kan virke tøff og høylytt, men er også svært sårbar da han leser mennesker noe som resulterer at han tenker mye. Han viser livsglede med hele seg, og øynene hans smiler. Dette viser han med ord og kropp. Det er ofte kort mellom glede og tårer, og han blir fort sårbar. Han er god til å gi komplimenter til små og store, til tider blir jeg litt flau fordi han sier mye morsomt.

Det som fikk meg til å skrive dette innlegget var et møte med en mor på ishockeytreningen idag, jeg kjente henne ikke fra før, men vi kom i snakk. Hun var visst psykolog og bemerket de glittrende øynene til sønnen min og hans væremåte ved en samtale med han i gangen. Jeg ble stolt og ydmyk av at en vilt fremmed så dette i gutten min. Som mor ser en det beste i barna sine, så rent subjektivt blir det ikke.

At gutten min leser andre er en egenskap som jeg tenker er en gave, at han har evnen til å lese om noen er triste eller glade. Likevel er jeg obs på at det kan være utfordrende «å ha denne gaven», da man er mer sårbar for andres følelser.

By Lisette

UTFORDRING: SELF-LOVE

16. oktober 2016

Filosofi / Tanker

SONY DSCSelvfølelse er hva vi føler om oss selv, hvordan vi verdsetter det selvbildet forteller oss at vi er eller ikke er. Å være bevisst egen identitet, egen verdi og like egne kvaliteter gjør at det føles godt å være deg.  Jeg har en utfordring til deg, les videre.14686572_10157741067535128_1002309521_n

JEG BRENNER RUNDT ET TEMA

Jeg vil begynne dette innlegget med en innledning, deretter en utfordring om du vil… Det er noe jeg alltid har med meg i mitt arbeid med mennesker, vi bærer alle ulike ulike ryggsekker og at ALLE har noe å lære oss. Jeg synes mennesket er fascinerende og ulike mennesker kan få meg til å føle glede, trøtthet, sinne, engasjement, å føle meg nyttig og til og med misunnelse. Heldigvis er alle følelsene ikke alltid rasjonelle, men som kan trigges ved ens egen selvfølelse. Grunnlaget for selvbildet, selvfølelsen og vår evne til å opparbeide selvtillit i konkrete områder av livet legges gjerne i barndommen og i omgang med våre nærmeste. Heldigvis er ikke dette hugget i stein. Dette er elementer i oss som kan påvirkes og justeres i voksen alder. Vi mennesker trenger et ankerfeste i livet, det å føle seg trygg. Et feste som har grobunn at man blir verdsatt og sett. Dette gir god selvfølelse. Jeg ble utfordret til å dele noe hva jeg elsker med meg selv, og spørr så om du vil dele hva du elsker med deg selv?

Jeg kunne nok fort startet dette innlegget med å skrive hva jeg IKKE elsker med meg selv, men jeg har valgt å svare på utfordringen som ikke er av formen bebreidelse eller krenkende mot mot meg selv.

Er det noe jeg elsker med meg selv så må det være «engasjementet» mitt i kontakt med mennesket og livsgleden jeg har til livet.  Jeg elsker å lære, har vært kunnskapstørst siden jeg gikk på skolebenken. Jeg var den type elev som stilte spørsmål «hvorfor er det slikt» til lærere og min mor. Kunne nok være irriterende for noen, men jeg tror som oftest at det ble verdsatt, til og med smittet over på andre. Mitt engasjement er «driven» min til å studere igjen i voksen alder, spise sunt og være den beste utgaven av meg selv, være en mor som er tilstedeværende i nuet, være en inkluderende og imøtekommendes kollega, lysten til å gjøre en forskjell for barna jeg jobber med, skrive bloggen og i instruktørrollen i Jazzercise. Jeg er også veldig sårbar, men ser på sårbarheten min også som min styrke.

Så, hva elsker du ved deg selv?

By Lisette

SLUTT Å BEKYMRE DEG

20. september 2016

Tanker

SONY DSC

HVORDAN STOPPE BEKYMRINGER

Når du blir eldre er det ikke uvanlig å begynne å reflektere rundt egen oppvekst, og spesielt når du får egne barn, kan små feil foreldre gjorde da du vokste opp begynne å gnage. Jeg har et spesielt og nært forhold til min mor. Noen dager tenker jeg hvordan livet vil bli uten henne, det blir plutselig litt vanskelig å puste. Jeg tenker på hvordan livet skal gå videre uten foreldre. Dette er naturlige tanker, og døden har aldri vært et tabu hos meg. Jeg er til og med litt nysgjerrig rundt døden. Misforstå meg rett. Vissheten om at livet tar slutt har ALLTID vært vanskelig å forholde seg til, og kommer fortsatt til å være sårt og trist. Intervjuer som er gjort hos gamle og døende er at de skulle ønske at de hadde bekymret seg mindre i livet. Vel, du kan trene hjernen din til å forbli rolig og se på livet i et langt mer positivt perspektiv. Men det kreves bevisstgjøring av følelser og strategier. Jeg tråkker i salaten ofte, men når jeg snur tankene så er mine bekymringer så små i forhold til mange andre.

Min mor er en god støttespiller, samt min beste kritiker. Hun har levd et lengre liv, og har mer livserfaring. Erfaringer som er dyrbare, men likevel vanskelig å erkjenne til tider er riktige. Men det ender som regel alltid med at jeg sier «du hadde rett, mamma»…I livet skal man erfare selv, det er dager man snubler og så reiser man seg igjen.

Jeg elsker kloke og voksne damer! Det gir meg masse energi, og jeg elsker å høres deres historier og fornuftige råd. Har alltid hatt en grunnleggende holdning til voksne mennesker er verdt å lytte på. Husker godt som liten at jeg elsket «voksenprat», det å lytte til samtaler min mor førte med venninner. Jeg hadde en livlig fantasi….

By Lisette

EMPATI EN UNIK MENNESKELIG EGENSKAP

15. september 2016

Filosofi / Tanker

SONY DSC

 

Å SETTE SEG INN I HVA EN ANNEN PERSON FØLER OG TENKER

Empati handler om å forstå og kunne sette seg inn i hva en annen person føler og tenker. Når en skal jobbe med mennesker, er det nødvendig å forstå den andres følelser og behov. Empati er prosessen der du plukker opp at noen er lei seg i første omgang. Det er paraplybegrepet som innebærer alle aspekter som kan kobles til å forstå andres følelser. Empati er ikke en selvfølgelig ferdighet, og vi har alle møtt et menneske som ikke har en empatisk tilnærming. Ordet empati betyr innlevelsesevne,  personlig synes jeg at dette er en av de viktigste grunnleggende ferdighetene for å kunne være en god venn, kollega, partner og senere forelder.

Et av de største problemene vi har med kommunikasjon, er at vi som oftest lytter for å komme med en tilbakemelding, ikke for å for å forstå hva den andre sier. Ved å i større grad bygge kommunikasjonen vår på empati, kan vi bli flinkere til å fokusere på å forstå hva som blir sagt, fremfor å tenke på hva vi selv skal si. Jeg tror empati er nøkkelen for å få til en nær og god kommunikasjon, og bare ved å lære seg forskjellen på empati og sympati, er man godt på vei.

By Lisette

Å VELGE DET TRYGGE

Filosofi / Tanker

SONY DSC

 

MENNESKER SØKER DEN TRYGGE BASEN

Jeg hadde en interessant personlig observasjon for et par uker siden på Univeristetet, havnet på en gruppe hvor dynamikken var litt «annerledes» en hva jeg var vandt med. Det var en stemning og kjemi som føltes rar og utrygg. Jeg sier utrygg da jeg fant ut at følelsen jeg satte med gjorde meg usikker. Interessant i grunnen… Gruppen var svært seriøs og til og med tung. I pausen gikk jeg tilbake til min tryggebase med mine «egentlige kollokvievenner». Der føler jeg meg energisk, glad og engasjert. Funderingene rundt mine følelser den dagen var lang. Jeg fant ut at dette ikke kunne være mine medstudenters feil, langt i fra. De må ha vekket noen usikre følelser hos meg, fordi det var noen kjekke og kloke mennesker. Fant et sitat som var passende på mine følelser.

«Alt som irriterer oss ved andre. kan gi oss en forståelse av oss selv».

Dette sitat var så passende på hvordan jeg opplevde studiedagen den kvelden! Det var hos meg problemet lå, og jeg skal utfordre meg selv til å søke relasjoner som er annerledes en min tryggebase. Jeg har mye og lære her. Vi voksne søker også det som er trygt, det er ikke bare barn som gjør. En tilknytning hvor mann føler seg trygg og kjent. Det ukjente kan også lære oss ting hos oss selv, det å utfordre oss selv på personlige plan.

Ha en nydelig varm dag i sommerværet(høstværet)!

By Lisette

JEG TOK AFFÆRE I DAG

29. august 2016

Familie / Filosofi / Hverdagsglimt / Tanker

SONY DSC

VI HAR BESTEMT OSS FOR Å VÆRE MER NÆRE

Det er snart et år siden vi innførte ingen ipad tid i ukedagene. Vi praktiserer kun ipad i helgene, men det har sklidd ut i sommer. Nå har hverdagen innhentet oss og vi er tilbake til gamle vaner, noe som ikke er alltid enkelt å forstå for minsten at man plutselig ikke får ipad i ukedager lenger. Han eldste forstår mer. Erfaringer etter vi innførte ingen ipad i ukedagene var roligere barn. Vi prater mer med hverandre og er mer sammen. Det eneste som er at vi foreldre har også tatt i bruk smarttelefonen mer i sommer, og jeg nådde nokpunktet i dag. Jeg tok en samtale med mannen min og leste et innlegg til han fra forskning.no i forhold til tilknytning av barn og grensesetting. Jeg har ikke lyst å bli husket som foreldrene med telefonen i hånden! Jeg vil være der for barna mine, og ønsker nærhet og tilstedeværelse. Det handler ikke om å være parat hele tiden, men at vi tar tid til en god samtale uten forstyrrelser fra sosiale media. Jeg ønsker å vise barna er de betyr noe, at de er verdt og være sammmen med. Jeg og mannen bestemte oss derfor for å legge bort smarttelefoner så lenge ungene er våkne. Blogg må også vente til ungene er lagt. Under middagen i dag tok jeg opp «nye reglene» i forhold til oss foreldre hva jeg og pappaen hadde snakket om, og jeg kunne se at de likte budskapet. Vi skal prøve så godt vi kan, og jeg vet det vil bli vanskelig, spesielt når barna ha ipad tid i helgene. Da er det lett at vi også trykker på hver vår telefon. I dag er den første ettermiddagen vi ikke har brukt smarttelefonen i ettermiddag, og jeg kunne merke at ungene var lettere å legge en vanlig. De var mer fredelige på et vis. Interessant observasjon synes jeg.

Det er skremmende å lese utviklingen i forhold til sosiale media, hvor langt et nettbrett skaper avstand i forhold til nærhet til barna våre. Ut i fra grunnleggende teorier vet vi at det er skadelig for små barn om foreldrene blir fraværende over lengre tid og ikke har ansikt til ansikt kontakt med dem. Smarttelefonene kan faktisk være en hindring for denne kontakten og ødelegge relasjoner mellom voksne og barn. Manglende tid og nærhet hjelper ikke på i forhold til grensesetting når det trengs hjemme. Mange foreldre i dag er så opptatt med sine egne liv og med å organisere egne og barnas fritidsaktiviteter at det ikke blir tid til rolige stunder sammen. Når familien slapper av, sitter de ofte med et nettbrett eller mobiltelefon i hvert sitt fang. Dette er ikke noe jeg ønsker for vår familie. Hva med å observere stillheten i stedenfor å sjekke mobilen eller gi ungene en ipad. Hva med å se et tv program sammen og prate rundt det vi ser sammen. Jeg vet av erfaring at det er så lett å bare sjekke den mailen, bare innom å se snappen eller sjekke facebook. Jeg liker heller ikke effekten sosiale media gjør med meg, det skaper mer stress hos meg personlig. De dagene jeg bruker mobilen mindre, er også de dagene jeg er mer present. Så lenge barnet sitter rolig med sine spill eller filmer, er alt greit. Det er først når barnet ikke sitter rolig at det får oppmerksomhet fra sine foreldre. Barn trenger oppmerksomhet. Hvis de bare blir sett når de er urolige, belønner faktisk foreldrene barnas negative atferd. Barna trenger også oppmerksomhet når de leker og er stille og rolige. De trenger ros og bekreftelse. Foreldre må jobbe bevisst med å gi barna oppmerksomhet også i disse situasjonene før de kan begynne å sette grenser. Struktur og rammer er viktig hjemme, noe som igjen kan forhindre kjefting. Rammer og struktur blir forutsigbart for dem.

Jeg vil oppfordre flere foreldre å tenke over sitt bruk med mobilen! I ettermiddag satte vi i gang med lego bygging før fotballtreningen, inviter til lek før ungene har glemt ut å leke. Jeg opplever selv at barna våre leker sjeldnere og sjeldnere med lekene sine, noe som skremmer meg. Noen ganger er det nok med en igangsetting av aktivitet, men barna selv elsker når voksne investerer tid med dem- NÆRHET. Da skapes gylne øyeblikk og relasjon, noe som gjør grensettingen lettere også. Vi er også som alle andre foreldre ingen superforeldre, men jeg vil så godt jeg kan skape gode minner og bånd til dem. Plutselig er de så store at de ikke ha behov for oss lenger. Jeg ønsker ikke å angre på at jeg ikke var mer med dem.

By Lisette