Kategoriarkiv: Tanker

KUNSTEN Å SLAPPE AV

19. juni 2017

Filosofi / Tanker

JEG SKAL LADE OG LE Sommerferie! Ingenting er vel bedre enn en lang, sammenhengende periode totalt fri fra jobb og forpliktelser. Hele året har vi drømt om å kjenne skuldrene senke seg og hjertet slå bedagelig, mens tankene vandrer. Å kunne nyte duften av blomster og det skjønne glimtet i øynene til ens kjære. Så herlig, men likevel så vanskeligTro ikke at vi må oppfylle alle barnas ferieønsker. Noen ønsker bærer mer preg av å være fantasier om noe fantastisk og uoppnåelig. Det er sunt å bevare uoppnåelighet i barnas liv, det er det som nærer kreativitet og innovasjon. Disse egenskapene er viktige mestringsstrategier når livet på et eller annet tidspunkt butter imot. Det er ingen ideell barndom å aldri oppleve en skuffelse eller brutt forventning, da blir man ikke trent på å håndtere naturlig friksjon i livet. Jeg tenker at foreldre gjør det lurt i å senke både skuldre og forventninger, og de fleste situasjoner kan håndteres med godt humør og positivitet. Barn takler at ting ikke går helt som planlagt, så lenge man gjør det beste ut av situasjonene etter hvert som de oppstår. Det er ikke foreldres jobb å sørge for en perfekt barndom, spesielt ikke i ferien. Har du reflektert over hvordan du og din familie skal lade batteriene?

I sommer skal jeg være mer sosial og le. Jeg skal tilbringe tiden med mennesker jeg er glad i og som gir påfyll og energi. Har blitt mer selektiv på sistnevnte. Bildet ovenfor liker jeg, ja…jeg ser glad ut. Bildet er tatt av minstemann, uretusjert og ekte. Øynene smiler og det skal de gjøre i sommer. Stresse ned og være med barna. Egentid skal også pleies. Jeg er fortsatt klar på at mobil og blogging blir på kveldstid, det skal reduseres. Mindre sosialmedia og ja til å puste dypere. Namaste.

EN BARNDOMSHISTORIE OG EN GLEDELIG OVERRASKELSE

9. april 2017

Filosofi / Hverdagsglimt / Interiør / Tanker

EN BARNDOMSHISTORIE OG EN GLEDELIG OVERRASKELSE Det skal lite til for å gjøre dagen til et menneske bedre, husker som liten at det kjekkeste jeg gjorde var å gjøre min mor glad. Min mor har virkelig kjempet for oss og gitt oss mye kjærlighet i oppveksten og helt ut i voksenlivet. Vi har aldri lidd noe nau, selv om jeg vet at min mor strevde økonomisk da vi var små og under skilsmissen.  Jeg var ikke store jenta da jeg oppdaget gleden av å glede andre. Glemmer aldri sommeren da jeg var cirka i 9-10 års alderen og mine foreldre var i skilsmisseprosessen. Jeg husker tiden som rar, samtidig som jeg skjønte at noe ikke stemte. Mine foreldre prøvde å skåne oss for detaljer, men jeg forstod tidlig at det ikke var så lett som min mor prøvde å overbevise meg om. Du vet den «stillheten» i hjemmet som gir en form for uro. Som barn senser du mer en hva de voksne tror du forstår. Min mor ble alene med oss, og vi var hos far annen hver helg. Jeg husker min mor hadde flere jobber og skulle ta oss med på bussferie til Italia. Hun sparte hver en krone til turen. Da vi kom hjem fra sommerferien i Italia fikk jeg en sykkel som jeg var lovet av min mor. Vet i ettertid at hun egentlig ikke hadde råd til den, men at hun hadde lovet meg den. Jeg husker stoltheten over den fargerike offroadsykkelen. Hun gledet meg. Jeg har alltid likt å sykle.

For å komme tilbake til gleden av å glede andre… Husker ikke hvor gammel jeg var, men det kan ha vært rundt skillsmisseprosessen til mine foreldre. En hel sommerfeire passet jeg småbarn  og sparte hver ei krone til mammas bursdag. Husker jeg gikk i banken med alle pengene og fikk laget en sjekk til henne. Den stolte følelsen jeg hadde da jeg overrekket gaven med et brev der jeg erklærte kjærligheten til min mor. Glemmer aldri følelsen over glede i øynene hennes. Du vet at foreldre er forbilder for sine barna, og man blir så vanvittig stolt over seg selv når foreldre anerkjenner.  I ettertid ble jeg en kløpper på å skrive kort og brever til min mor. Jeg er litt barnslig enda der, setter nok mest selv pris på et kort og en kvast idag som voksen.

Den gule påskebuketten på bildene fikk jeg av en kollega nå som jeg har vært hjemme med vond ankel. Det rørte og gjorde meg enormt takknemlig. Jeg har også fått mail på facebook av en nær kollega som rørte meg. Det skal nemlig så lite til for å glede andre. Ord er makt og har en stor betydning for mennesket. Bruk ordene raust av kjærlighet. Se hverandre. Anerkjenn. 

Helt siden jeg lærte å skrive har gleden over å røre andre vært stor for meg. Et dikt eller sitater er bankers, det gjør en stor forskjell. Personlig liker jeg dybde og symbolikk. Jeg har også forståelse for at alle ikke er der, vi viser glede ulikt og tenker vi alle har noe å lære. 

By Lisette

JEG LENGTER ETTER ALENETID

13. mars 2017

Egenpleie / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / Tanker

JEG SAVNER Å BARE VÆRE MED MEG SELV Hver fjerde danske lengter etter tid til å være alene med seg selv. Gjelder det samme oss nordmenn? Det er ikke det at vi mangler fritid, men at vi fyller den opp med så mange aktiviteter og plikter at vi ofrer alenetiden. Og ligner vi nordmenn på danskene, så går altså hver fjerde av oss rundt og føler behov for å være mer alene. Grunnen er at vi har lagt oss til en livsstil hvor vi skal rekke alt. Jobb. Huslige plikter. Leke med barna, og ikke minst trening og et glass med vennene. Og så skal vi selvfølgelig få tvitret noen meldinger. Grunnen til at jeg skriver om dette idag er at jeg aldri har hatt så lite alenetid som jeg har pr i dag. I dag er en slik dag jeg føler på slitenhet og at jeg er litt småforbannet. Nå sa jeg det, forbannet. Forbannet over å ha folk rundt meg non-stop, og at det alltid skjærer seg når jeg skal ha en studiedag. Kanskje «fortvilelse» er mer riktig ordbruk. Det er så mange en skal ta hensyn til hele tiden. Hva skjedde med å ta hensyn til seg selv? Det siste halvåret har vært preg av mange uromomenter og forandringer, noe som innebærer lite alenetid. Når middagen er konsumert og oppvasken er tatt er jeg sliten, og da blir det ungene som skal følges opp. Men i morgen MÅ jeg starte med Malin´s anbefaling. Våkne en halvtime tidligere å gå meg en tur. Kanskje det kan bli min nye egentid.

Jeg er over gjennomsnittet glad i være alene. Jeg trives alene. Synes jeg er ganske alright å være sammen med. Jeg får energi av å tilbringe tid alene. Jeg har behov for å bare være Lisettte. Uten å prate, kun kjenne på pusten og reflektere. Å komme hjem til et tomt hus kan være en alenetid som er viktig for meg. Det kan være en halv time. Vi trenger å være alene for å føle oss selv og våre grenser. Når vi omgir oss med andre mennesker, så vi raskt påvirket av sine meninger og følelser. På kort sikt er det åpenbart egoistisk å ta seg fri fra f.eks familie, men i det lange løp er det enda kjærlig, fordi du la opp og bli mer tilstede med familien. Heller det enn å stresse alt gjennom, for det påvirker menneskene rundt deg mer. Så mange mennesker lever uten å være ordentlig til stede. Hvordan er det nok for oss alle og til. Men ved å være alene og fokusere på det nåværende tidspunkt, lære deg å være mer tilstede i verden.

"YOU CANNOT BE LONELY IF YOU DON´T LIKE THE PERSON YOU´RE ALONE WITH"

By Lisette

JEG BLIR TIL I MØTE MED DEG

20. februar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / relasjonsarbeid / Tanker

ET INNLEGG OM RELASJONER Har du noen ganger tenkt over at et møte med ulike mennesker blir til hos deg selv? Det gir mening for meg. Jeg har truffet mange mennesker som er svært ulike fra meg, men likevel har jeg alltid hatt noe å lære ved hvert enkelt møte. Mennesker har ulike personlige egenskaper og ryggsekker som  kan gi ulike tilnærminger i relasjonen. Jeg synes dette er spennende. Når jeg får prate med mennesker litt dypere en bare «prat om været» da våkner jeg til. Jeg har lyst å vite litt mer om deg, ikke fordi jeg er nysgjerrig, men interessert. «Jeg blir til i møte med deg» handler om åpenhet, omsorg og respekt for hverandre. En varm vilje til å utforske jeg- du- møtet, bli klar over hva vi bringer med oss av gamle vaner og strategier for tilpasning og overlevelse, og våkne opp for øyeblikkets nye muligheter. Når alle er forskjellige, er ingen annerledes. Det er ganske befriende. Jeg tror nettopp at å føle seg ensom i en tanke om at jeg er annerledes kan skape et følelsesmessig indre kaos. 

Da jeg var liten elsket jeg å være med voksne, og det gjør jeg fortsatt idag. Jeg tror det handler om å bli sett og anerkjent som mennesker. Noe vi alle trenger for å ha det godt. De relasjonene jeg prater «best» med er de som deler visdom og erfaringer. De som serverer baksiden av medaljen, det ekte.  Hos voksne kan man bare «være» følte jeg. Jeg ble akseptert, og trengte ikke å forklare. Men hos jevngamle hadde jeg en følelse av å prestere og føle meg annerledes. Jeg var sensitiv for andres følelser og tanker.

Jeg vil avrunde dette innlegget og si at jeg leser nettopp en bok som heter «Jeg blir til i møte med deg» av Marit Slagsvold(konen til Jonas Gahr Støre). Boken er en varm beskrivelse av å føle seg annerledes og en bok om relasjoner.

Nå kaller sengen igjen, fortsatt syk.

By Lisette

ORDENE SOM GJØR EN FORSKJELL

15. februar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / relasjonsarbeid / Tanker

ORDENE SOM GJØR EN FORSKJELL  Jeg er har visst skrivekløe idag, noen dager ligger ordene lettere for meg en andre. Slik som idag. Det siste halvåret har jeg vært utrolig trøtt, til tross for at «alle sier jeg ser så godt ut om dagen». Sjelen er trøtt, men samtidig føler jeg en takknemlighet over å kunne føle på ulike følelser rundt hverdagens rotteres på jobb og privat. Min mor er klok, enormt klok. Klok på erfaring og visdom. Hun sier at jeg må gå stille i dørene, jeg forstår hva hun sikter til. Det er en tid for alt. Men mitt engasjement rundt alle ting jeg utfører er høyt. Men blir det lagt merke til? Har vi tenkt over hvordan ordene kan bidra til å kjenne på følelsen av å bli verdsatt. Å bli verdsatt er enormt viktig for selvfølelsen vår. Å bli verdsatt bidrar til å øke motivasjon til å fortsette, selv i tøffe perioder.

Jeg er over middels interessert i kommuniksjon og språkbruk. Jeg kaller mer selv en følelsesnerd. Noen ganger bommer jeg, mens andre ganger treffer jeg som en pil i hjertet. Noen ganger er ikke alltid ordene viktigst. Tilstedeværelse og en vennlig tilnærming er ofte plenty. Vi kommuniserer 80% non-verbalt og det må samsvare med det som kommer ut munnen. Språket og ordene vi bruker har lys, de kan ønske et menneske velkommen. Det finnes ord som kan flytte et menneske noen centimeter nærmere håpet. Det finnes språkdrakter som er så trange at barn og voksne ikke får puste i dem. Men det finnes også andre ord. Ord som retter ryggene og løfter blikkene. Ord som henter verdighet. Som blir nye fortellinger. Ord har makt. Til å lete fram det vakreste i andre. Som fagpersoner og pedagoger må vi vurdere ordene vi bruker hele tiden. Noen ganger lykkes vi, mens andre dager trør man litt skeivt. Gjerne ikke med onde hensikter, men alle mennesker er utstyrt med ulike sårbarhetsgrader. Dagsform og hvor man er i livet vil helt klart avgjøre sårbaheten. Vi må bli flinkere å bruke ros og anerkjennelse iform av ord. Ordene kan løfte fjell. Jeg slår et slag for å se hverandre!  Voksne som barn, barn som voksne.

By Lisette

BILLETTMERKE: Å SØKE VENNSKAP

28. januar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / Tanker

SKAL SKAL IKKE Dette innlegget har jeg startet på mange ganger, men har aldri klart å få ned ordene på en korrekt og personlig måte. I dag forsøker jeg igjen da jeg vil løfte et tema som er tabu og muligens et personlig sårt punkt hos meg. Tematikken er kanskje tabu for mange, til og med flaut å være ærlig på. Temaene «vennskap og ensomhet». Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men på et tidspunkt var det bare å innse at venner ikke hadde vært prioritert hos meg. År, faktisk. Jeg fikk fast følge fra jeg var 15 år og han ble min bestevenn. Jeg husker at venner ble mindre viktig og er kanskje også naturlig reaksjon når man blir forelsket i ung alder. I dag er livet altoppslukende. Jobb, barn og hus og heim, alle arenaer var fulle av folk at jeg aldri følte et sosialt behov utenom dette. Kjekke treningskollegaer og kunder, kollegaer på jobb, foreldre i barnehagen/skole og kontakt med naboer. Slik gikk dagene. Og årene. Livet har båret meg så hurtig av sted at jeg har glemt å plukke med meg de bra folkene jeg har møtt på veien. Fordi de er der jo innimellom. Men en dag så kom plutselig det over meg. Tanken om vennskap og ensomhet. Egentlig ikke plutselig heller. Jeg har følt meg ensom med mennesker rundt meg.

Hvorfor er det så vanskelig å bygge vennskap som voksen? Alle er travle opptatte med sine liv, men jeg er rimelig sikker på at mange føler seg ensomme selv med et stort nettverk. Et nært vennskap er en person som virkelig bryr seg. En som henter tilbake tråden fra forrige samtale, en som inviterer på en kaffekopp plutselig, eller en kveldstur der en prater om løst og fast. For meg har alltid vennskap vært preget av forrvirring og dårlig samvittighet. Jeg er usikker på hvor stor plass jeg kan ta i relasjonen. Det sistnevnte er nok det som har vært vanskligst for meg.

I det du ber om et vennskap viser du deg svak og det krever en viss styrke. En god venn er den som blir stående når alle de andre har gått. Vi trenger å se oss selv i den andre. Jeg er hundre prosent sikker på at vennskap er styrkende på helsen vår, og relasjoner er livsnødvendig i måten vi ser oss selv på. Slår et slag for åpenhet og vise sin sårbarhet.

By Lisette

JEG KOMMER IKKE TOMHENDT JEG KOMMER MED KJÆRLIGHET

6. november 2016

Filosofi / Tanker

img_1690

Dette bildet er tatt kort tid etter min mormors bortgang for snart 3 år siden. Bildet viser en trøtt kropp, men dog humor mot slutten. Dette innlegget går til mormor og til alle som minnes sine kjære på allehelgensdag som er i dag. Jeg og min mormor var uatskillige, vi reiste 3 år på rad sammen til syden helt ut i voksen alder. Det er nok disse turene vi knyttet våre bånd litt ekstra. Vi likte begge å sole oss og det gode liv med mat og drikke. Mormor hadde et humør av de sjeldne og en vanvittig humor til å høre til den generasjonen. Min mormor hadde ingen lett barndom, hun bodde på barnehjem de 2 første leveårene og det var noe vi pratet om på våre turer. Min mormor tok også hjelpepleierutdannels da hun var 50 år og jobbet ekstra på sykehjem til hun var godt over 74 år. Helsen hennes ble skrenten etter et lårhalsbrudd, og vi mistet henne mer og mer…

SONY DSC

Hver søndag hører jeg på P1 «Mellom himmel og jord» og synes radioprogrammet tar opp temaer som jeg synes er meningsfulle. I dag var temaet allehelgensdag, og det å minne noen nære kjære. Det var et spesielt intervju med Benny Borg som hadde mistet sin kone, han hadde laget flere sanger for å minne sin kone og bearbeide sorgen sin.

Har du ikke handlet inn blomster til å besøke en avdød elskede så affirmer til deg selv «Jeg kommer ikke tomhendt, men jeg kommer med kjærlighet».

Kjære mormor og morfar, vi kommer snart innom med kjærlighet.

By Lisette

JEG HAR EN GUTT

5. november 2016

Filosofi / Tanker

SONY DSC

EN SPESIELL SAMTALE

Jeg har en gutt med en spesiell gave. Han er 7 år, har et godt utviklet emosjonelt og sosialt språk som får meg til både smelte og gråte. Han ser ofte når noen er lei seg eller oppfører seg annerledes. Han får med seg likheter og koblinger som jeg som voksen kanskje allerede har sett, men ikke trodd at en 7 åring skulle forstå. Likevell er han som alle andre 7-åringer. Han kan virke tøff og høylytt, men er også svært sårbar da han leser mennesker noe som resulterer at han tenker mye. Han viser livsglede med hele seg, og øynene hans smiler. Dette viser han med ord og kropp. Det er ofte kort mellom glede og tårer, og han blir fort sårbar. Han er god til å gi komplimenter til små og store, til tider blir jeg litt flau fordi han sier mye morsomt.

Det som fikk meg til å skrive dette innlegget var et møte med en mor på ishockeytreningen idag, jeg kjente henne ikke fra før, men vi kom i snakk. Hun var visst psykolog og bemerket de glittrende øynene til sønnen min og hans væremåte ved en samtale med han i gangen. Jeg ble stolt og ydmyk av at en vilt fremmed så dette i gutten min. Som mor ser en det beste i barna sine, så rent subjektivt blir det ikke.

At gutten min leser andre er en egenskap som jeg tenker er en gave, at han har evnen til å lese om noen er triste eller glade. Likevel er jeg obs på at det kan være utfordrende «å ha denne gaven», da man er mer sårbar for andres følelser.

By Lisette