Kategoriarkiv: relasjonsarbeid

JEG BLIR TIL I MØTE MED DEG

20. februar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / relasjonsarbeid / Tanker

ET INNLEGG OM RELASJONER Har du noen ganger tenkt over at et møte med ulike mennesker blir til hos deg selv? Det gir mening for meg. Jeg har truffet mange mennesker som er svært ulike fra meg, men likevel har jeg alltid hatt noe å lære ved hvert enkelt møte. Mennesker har ulike personlige egenskaper og ryggsekker som  kan gi ulike tilnærminger i relasjonen. Jeg synes dette er spennende. Når jeg får prate med mennesker litt dypere en bare «prat om været» da våkner jeg til. Jeg har lyst å vite litt mer om deg, ikke fordi jeg er nysgjerrig, men interessert. «Jeg blir til i møte med deg» handler om åpenhet, omsorg og respekt for hverandre. En varm vilje til å utforske jeg- du- møtet, bli klar over hva vi bringer med oss av gamle vaner og strategier for tilpasning og overlevelse, og våkne opp for øyeblikkets nye muligheter. Når alle er forskjellige, er ingen annerledes. Det er ganske befriende. Jeg tror nettopp at å føle seg ensom i en tanke om at jeg er annerledes kan skape et følelsesmessig indre kaos. 

Da jeg var liten elsket jeg å være med voksne, og det gjør jeg fortsatt idag. Jeg tror det handler om å bli sett og anerkjent som mennesker. Noe vi alle trenger for å ha det godt. De relasjonene jeg prater «best» med er de som deler visdom og erfaringer. De som serverer baksiden av medaljen, det ekte.  Hos voksne kan man bare «være» følte jeg. Jeg ble akseptert, og trengte ikke å forklare. Men hos jevngamle hadde jeg en følelse av å prestere og føle meg annerledes. Jeg var sensitiv for andres følelser og tanker.

Jeg vil avrunde dette innlegget og si at jeg leser nettopp en bok som heter «Jeg blir til i møte med deg» av Marit Slagsvold(konen til Jonas Gahr Støre). Boken er en varm beskrivelse av å føle seg annerledes og en bok om relasjoner.

Nå kaller sengen igjen, fortsatt syk.

By Lisette

ORDENE SOM GJØR EN FORSKJELL

15. februar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / relasjonsarbeid / Tanker

ORDENE SOM GJØR EN FORSKJELL  Jeg er har visst skrivekløe idag, noen dager ligger ordene lettere for meg en andre. Slik som idag. Det siste halvåret har jeg vært utrolig trøtt, til tross for at «alle sier jeg ser så godt ut om dagen». Sjelen er trøtt, men samtidig føler jeg en takknemlighet over å kunne føle på ulike følelser rundt hverdagens rotteres på jobb og privat. Min mor er klok, enormt klok. Klok på erfaring og visdom. Hun sier at jeg må gå stille i dørene, jeg forstår hva hun sikter til. Det er en tid for alt. Men mitt engasjement rundt alle ting jeg utfører er høyt. Men blir det lagt merke til? Har vi tenkt over hvordan ordene kan bidra til å kjenne på følelsen av å bli verdsatt. Å bli verdsatt er enormt viktig for selvfølelsen vår. Å bli verdsatt bidrar til å øke motivasjon til å fortsette, selv i tøffe perioder.

Jeg er over middels interessert i kommuniksjon og språkbruk. Jeg kaller mer selv en følelsesnerd. Noen ganger bommer jeg, mens andre ganger treffer jeg som en pil i hjertet. Noen ganger er ikke alltid ordene viktigst. Tilstedeværelse og en vennlig tilnærming er ofte plenty. Vi kommuniserer 80% non-verbalt og det må samsvare med det som kommer ut munnen. Språket og ordene vi bruker har lys, de kan ønske et menneske velkommen. Det finnes ord som kan flytte et menneske noen centimeter nærmere håpet. Det finnes språkdrakter som er så trange at barn og voksne ikke får puste i dem. Men det finnes også andre ord. Ord som retter ryggene og løfter blikkene. Ord som henter verdighet. Som blir nye fortellinger. Ord har makt. Til å lete fram det vakreste i andre. Som fagpersoner og pedagoger må vi vurdere ordene vi bruker hele tiden. Noen ganger lykkes vi, mens andre dager trør man litt skeivt. Gjerne ikke med onde hensikter, men alle mennesker er utstyrt med ulike sårbarhetsgrader. Dagsform og hvor man er i livet vil helt klart avgjøre sårbaheten. Vi må bli flinkere å bruke ros og anerkjennelse iform av ord. Ordene kan løfte fjell. Jeg slår et slag for å se hverandre!  Voksne som barn, barn som voksne.

By Lisette

OM Å VÆRE BARNLIG

20. august 2016

Filosofi / relasjonsarbeid

 

SONY DSC

Jeg synes dette bildet var passende til dette innlegget. Et bilde jeg har brukt i et tidligere innlegg.

I ET BARNEPERSPEKTIV

Jeg er utrolig barnlig, og tror barn jeg møter på min vei blir facinert over min åpenhjertige natur.  Jeg er også sjamert over barnas likefremme ærlighet, latter og uskyld. Jeg skal forsøke å definere ordet barnlig videre ned i innlegget. Min hverdag i jobben som miljøterapaut innebærer å hjelpe barn som strever med regulering av følelser og impulskontroll. Alle barn har ulike ferdigheter og utfordringer enten det gjelder sosiale, faglige eller motiske ferdigheter. Når jeg møter ulike barn i min hverdag så er jeg barnlig, jeg bruker kroppsspråket mitt når jeg prater og går ofte ned på barnas nivå uten at det blir kleint om du skjønner. I relasjonene mine med barna liker jeg å være barnlig. Jeg kan vise dette med å hoppe fra steiner og rulle rundt i gresset på turer, vise engasjement i samtaler der ungene forteller historier som betyr noe for dem.  Jeg ser at barna ofte blir overrasket over min tilnærming, nærmest som «kan voksne også være barnlige og leke»?! Denne måten ufarliggjør min rolle ovenfor dem, og jeg går på en måte ned på barnas perspektiv og får en relasjon til barna. Som voksen er jeg også bestemt og klar i voksenrollen, dette er en kunst. Å kommunisere med barn slik dem forstår hva som er rett og galt uten at det oppleves som kjeft og skam er viktig. Jeg har en stor fordel her da jeg er sensitiv og har selv et fintfølende nervesystem. Denne sårbarheten tar jeg med i mitt arbeid med barn. Jeg kan forstå ulikheter med et ikke dømmende hode. Jeg har selv følt meg annerledes til tider. På mange måter bringer barna meg i kontakt med mitt indre barn, fordi det har vi ALLE om vi er 35 eller 60 år. Jeg møter barn som det kan ta lang tid å etablere en kontakt og relasjon til, og jeg vet at dette kan ta tid, noen ganger år. Tolmodighet er en dyd. I de fleste tilfellene i møter med barn har jeg to mantraer «det finnes ingen vanskelig barn, men barn som har det vanskelig» og «catch them being good».

I går var vi på tur med skolen, og jeg så flere kollegaer som nettopp var «barlige». Det er befriende og leke! Samt man knytter bånd og relasjoner til barn. Jeg gikk hjem i går fra jobb med en god følelse at jeg gjorde kanskje dagen for et eller ti barn ekstra berikende. Jeg er heldig som får jobbe med barn, og gleder meg enda mer til å fullføre pedagogutdanningen min.

Jeg vil utfordre alle voksne til å være mer barnlige, og anerkjenn barnet for ting dem gjør i hverdagen.

By Lisette