Kategoriarkiv: Hverdagsglimt

TUSEN TAKK

18. juni 2017

Hverdagsglimt

TUSEN TAKK Jeg har hatt mange gode refleksjoner denne uken og det bærer det preg av på bloggen min. Vil spesielt takke mine kjære lesere av deling av gårsdagens innlegg og kommentarer rundt det å leve med kronisk sykdom. Jeg mottok en personlig melding som jeg fikk lov å dele her på bloggen.

Jeg velger å ikke endre på teksten hennes selv om hun ba meg om det. Helt nydelig slik som du formulerer det. Tusen takk, du vet hvem du er:

Eg blei så rørt av innlegget ditt denne gangen. Husker du fortalte meg at du har lavt stoffskifte for mange år siden. Syns du er god for eg kan tenka meg at det e ei slitsom sykdom. Det e ikke lett å leve med en sykdom, som ikke en ikke ser. Kjenner meg igjen i de fleste symptomene du beskriver. Har de selv, men har ikke noen diagnose. Så derfor forstår eg det spesielt godt. Fikk bare så lyst å skrive… Takk, for at du skriver blogg. Den har betydd mye i perioder da livet er veldig slitsomt. Tusen takk.

By Lisette

DEN GIFTIGE MOBILEN

17. juni 2017

Filosofi / Hverdagsglimt

DEN GIFTIGE MOBILEN Jeg har skrevet flere innlegg om overforbruk av sosiale media. Det nærmer seg sommerferie og jeg har reflektert rundt hvordan jeg ønsker å lade opp batteriene mine i sommer. Jeg har satt opp en liste hva som lader meg og hva som tapper meg, og det viser seg at mobilen troner listen som den største energislukeren hos meg. Den er en tidstyv og en måte å rømme i fra virkeligheten når jeg er sliten eller kjeder meg. Når jeg er trøtt etter jobb eller etter alle gjøremålene tror jeg at jeg lader ved å scrolle igjennom facebook og instagram, mens ungene leker eller slapper av foran tv. Men hva gjør overforbruket av sosialemedia med oss? Den gjør mange ting! Den setter igang tankeprosesser som lyster og begjær etter ting man egentlig ikke trenger, men viktigst av alt: Den stjeler «tilgjengeligheten »fra barna våre. Personlig har mobilen blitt en besettelse som stresser meg og gjør meg oppjaget. Jeg ønsker å være tilgjengelig for barna. Barn trenger en viss mengde tilgjengelighet etter en lang dag i barnehage og på skole. Hva signaliserer et hode ned i telefonen ovenfor ungene? At «jeg» er mindre viktig og at man svarer i «hytt og dynevær» ja og nei på viktige samtaler. Ungene er ikke dumme, de merker at vi er fraværende. Det viser seg at barna blir irritable, stresset og lei seg når foreldre er utilgjengelige. Hvordan har samfunnet vårt blitt? En gjeng med zombier som titter ned på en skjerm enten om vi står på bussstoppet eller på venterommet hos legen. Det verste av alt er alle observasjonene jeg tar med småbarnsforeldre som har ungene i vogna mot seg, men som ser ned på mobilen. De går glipp av den fineste perioden, nettopp småbarnsfasen og tilknytning til barnet. Jeg er redd for at dette vil bli et større problem i framtiden om vi ikke endrer oss. Jeg MÅ endre meg. Det starter hos meg selv.

I sommer skal jeg lade opp batteriene, men jeg kommer til å slite. No doubt. Besettelsen av updates og de nyeste trendene, altså en fjern distraksjon fra hverdagens krav og kjedsomhet. Fordi det handler nettopp mye om kjedsomhet. I sommer skal jeg teste å puste, kjenner på kjedsomheten og hva den gjør med meg. Kanskje den fører til økt energi og bevissthet. Kanskje jeg må ta i bruk ulike metoder for å unngå besettelsen. Jeg må bli kjent med meg selv igjen på en måte. Hva gjorde jeg før mobilen og internett når jeg kjedet meg? Jeg håper at jeg kan skrive igjen her på bloggen etter sommerferien at jeg har en batterikapasitet på 100%, og sist men ikke minst vært tilgjengelig for familien min. Muligens så sover jeg bedre også. Jeg er overbevist at mobilen stjeler mange fine øyeblikk som bare passerer oss forbi, på et blunk er livet over. Til ettertanke. 

By Lisette

10 FUN FACTS ABOUT ME

6. juni 2017

Hverdagsglimt

10 FUN FACTS ABOUT ME Jeg har mange sære egenskaper og 10 av den skal jeg dele med dere. Har delt noen før, men finnes flere.

1. Jeg er mindre sosial en hva folk som kjenner meg tror. Men i trygge settinger kan jeg trives godt å være i flertall også. Kan se for meg at jeg er 60% introvert og 40% ekstrovert. En favoritt dag for meg er mutters alene uten en avtale. Pronto.

2. Jeg er LIVREDD for rotter, så en i hagen min i sist uke og har ikke vært i hagen siden. Full kriseberedskap og Anticimex er tilkalt. Da jeg var liten ble jeg skremt med en rotte, er nok derfor jeg er redd dem idag. Mister pusten av bare av å se et bilde av en. 

3. Om 1 år er jeg ferdig utdannet adjunkt med opprykk, må få med meg alt. Kremt. Gleder meg til å bytte roller.

4. Jeg elsker å synge, men det finnes en tid for alt. I mellomtiden nøyer jeg meg med dusjen.

5. Klær er gøy! Noe som har blitt vekket i live igjen etter jeg gikk ned i vekt.

6. Har en drøm om å ta relasjonsterapistudiet en gang. Kommunikasjon og relasjonsarbeid er noe jeg brenner og har et talent for. Å leve seg inn i barns perspektiver er vanskelig, spesielt når man er voksen. Jeg der imot elsker å være barnlig.

7. Like ikke store happenings, det gjør meg utilpass med masse folk. Likevel er jeg god til å innta roller, må jeg så meg jeg. Ble sliten etterpå.

8. Jeg er enormt interessert i fotsone, synes det er utrolig fascinerende at hvert organ har sin faste plass under fotsålen. Er også ekstremt glad i fotmassasje. Stakkars mannen min.

9. Er utrolig følsom, noen ganger litt slitsomt. Hele sanseapparatet mitt er åpent til tider, noe som gjør meg sårbar.

10. Jeg har utrolig dårlig humor, kan le av de tørreste vitser. 

EN LAMMENDE TRØTTHET OVER MEG

5. juni 2017

Egenpleie / Helse / Hverdagsglimt

JEG ØNSKER BARE Å PUSTE OG SLAPPE AV I DAG Idag kom den lammende trøttheten over meg. Jeg ønsker bare å sove og føler meg uvel. Det må være en etterreaksjon på eksamen og lite søvn.  Eksamen var omsider over på torsdag, dagen derpå i full jobb dag og reise til Kristiansand lørdag morgen til søndag. Jeg er utrolig sårbar i forhold til stress og i sosiale setttinger. Den lammende trøttheten gjør at jeg blir lite sosial og ønsker bare å være i fred. Kanskje normalt, men utrolig irriterende. Tror jeg må bare tillate meg selv å lande.

Har en spennende utfordring jeg skal i gang med,  men akkurat i dag klarer jeg ikke å innta noen som helst for motivasjon eller tanke i forhold til det. Kanskje i morgen. Men idag skal jeg bare puste og slappe av.

By Lisette

MIN SLANKEHISTORIE

21. mai 2017

Helse / Hverdagsglimt / Lundborgklinikken i Stavanger

MIN SLANKEHISTORIE Jeg har vært misfornøyd med kroppen min siden jeg var i tyveårene. I slutten av tenårene skjedde det en endring, jeg fikk former. På ungdomsskolen var jeg en «lang og tynn ting» fram til 17-års alderen. Samtidig fikk jeg kjæreste i ung alder ble det også noen kjæreste kilo. Historien min er nok ikke særlig unik, dessverre. Det er i grunnen sørgelig at jeg idag som 36-åring er enda ikke fornøyd i den kroppen jeg bor i. Jeg har alltid trodd at jeg ville bli lykkelig om bare de siste 5 kg vil av kroppen. Men lykken er nok mye mer kompleks en som så. En av hovedårsakene til at jeg går opp og ned 3-5 kg er INDRE STRESS. Er livet mitt for travelt og proppa med avtaler tar jeg ikke smarte matvalg. Jeg plastrer følelsene mine med sukker. Har jeg startet på godterivogna er det vanskelig å ga av- særlig i rett tid. 

Jeg har prøvet alt i fra Grete Rohde til Lavkarbo, og trives nok best med sistnevnte, men ikke slavisk. Livet skal nytes, også med karbohydrater. Mitt første Grete Rohde kurs var jeg på allerede som 20-åring. Trist tenker jeg i voksen alder at jeg allerede da hadde et lavt selvbilde. Kan huske alle de positive kommentarene fra venner og bekjente. Jeg levde lenge på den positive feedbacken fra andre. Selv om jeg var treningsinstruktør allerede som 18-åring hadde jeg allerede et skjørt selvbilde. De fleste som kjenner meg tenkte nok motsatte, at jeg mestret de meste og hadde alltid godt humør. Men bak smilet var også en sårhet. 

Enden på visen er at jeg fortsatt ønsker om å gå ned noe kilo, men jeg har helt andre grunner og målsettinger for hvorfor. Jeg har et helseperspektiv som mange andre. Den indre styrken og energien til hverdagens gjøremål trenger en sterk kropp og hode. Jeg er på mitt beste når jeg holder meg unna sukker. Jeg har en overfølsomhet for sukker, som Malin på Lundborgklinikken sier til meg.  Jeg klarer ikke å spise litt godteri, det funker ikke for meg. Da blir jeg bare enda mer sugen på mer. 

Siden påsken har jeg gått opp 3 kg. De fleste vil nok si at jeg aldri har vært overvektig, men det har jeg altså. Over 100 kg etter hvert svangerskap, noe som ikke gjorde underverker på selvbildet mitt.  Jeg vet hva som er årsaken og hva som må til for å komme «back on track». Få ned stressnivå og en roligere avtalebok. Kjenner jeg bør få en time hos Malin og Lillian hos Lundborgklinikken igjen for oppfølgning. Disse pusher og gir meg den beste oppfølgningen.

Jeg skal prioritere å få ned stressnivået og en rygg/ankel som fungerer hos Marit, så går nok alt smooth igjen. Det vil nok også komme et innlegg 2 og 3 i samme sjanger. Er sikker på mange som kjenner seg igjen med stress som faktor for vektøkning. Eller hur?

By Lisette

ANBEFALER KIROPRAKTROR KLINIKKEN AKTIV HELSE

Helse / Hverdagsglimt / Klinikk Aktiv Helse Randaberg

KLINIKK AKTIV HELSE PÅ RANDABERG OG FORUS Først, så er jeg IKKE sponset for å anbefale min kiropraktor venninne Marit Jensen. Marit driver klinikken Aktiv Helse sammen med en kollega på Randaberg/Forus. Jeg har personlig gått til kiropraktor siden jeg ble gravid med første mann og er desidert den beste behandlingsformen for min og mange andres kropp/helse. Jeg traff Marit på et barneyoga kurs for drøyt et år eller to siden, tiden går så fort, siden har vi hatt kontakt. Siden Marit driver« Klinikk Aktiv Helse» på Randaberg så er veien kort for å få en solid og god behandling. Marit har en måte å manipulere leddene med fasthet og presisjon, du slapper av hos henne. Hun har også en fantastisk personlighet, en mildhet og tilnærming til helse som er kunnskapsrik. Dette var nok en viktig faktor som fikk meg til« å søke Marit» allerede på yogakurset vi tok sammen. Selv tror jeg ikke våre møter er tilfeldige. 

Jeg har selv en skranten fysikk om dagen med vondter i rygg og ankel, så i morgen går turen til Marit før lesingen fortsetter. Satser på at kroppen spiller på lag etter eksamen. Timer kan du bestille via nettet hos klinikken. Trykk HER for bestilling av time. I samme klinikk tilbyr de yogakurser også. Kort vei til yogaens Univers!

Her ser du kiropraktor Marit Jensen.

By Lisette

 

KOM UT I VÅR FERDIGE SOMMERHAGE

14. mai 2017

Blomster og planter / Hagen vår / Hverdagsglimt / Selvåg gartneri

VELKOMMEN TIL HAGEN VÅR Solen tittet endelig fram i ettermiddag! Det var til og med varme solstråler som følgte med den. Rett og slett en magisk ettermiddag. Sommer månedene går enormt raskt. Derfor har jeg bestemt meg for å nyte alt som følger med sommeren. Jeg skal lukte, sanse, smake og puste inn sjølukten hver morgen. Vi er så heldig som bor rett ved havet og ofte på denne årstiden lukter det ekstra sjølukt om morningene. 

Jeg elsker blomster, ingenting gjør meg mer godt humør en å se igjenom de store vinduene våre  på en velstelt hage. I dag tok jeg ettermiddagen hos Selvåg Gartneri, idag ble de rosa plantene med. Disse trives godt i sola og vokser seg høye. Du kan til og med klippe av små greiner til vaser om de vokser for høye. All beplantning hos oss er fra Selvåg. Har du enda ikke tatt turen så anbefaler jeg deg å ta en tur om du bor i Rogaland. I år kjører jeg margaritter, oliventrær, strå/pampasgress og palmer i rustikke krukker. Krukkene er også fra samme Selvåg. De hae vanvittig kule krukker om du like det enkle eller rustikke. Besøk og lik facebooksiden til Selvåg Gartneri HER.

Plommetreet har blitt enormt i år og jeg gleder meg til å spise meg kvalm av dem. Fordi man blir kvalm tilslutt. Men har flere som stiller i kø for en pose med plommer. Det er den beste typen også, opal.

Vi har også stauder fra samme gartneriet. 

I skrivende stund lytter jeg til Secret Garden og hører fuglene kvitre utenfor.

JOBBEN HAR GJORT MEG TIL ET BEDRE MENNESKE OG MAMMA

13. mai 2017

Hverdagsglimt / Personlig

JOBBEN HAR GJORT MYE FOR MEG Det er i de periodene jeg har mest kaos jeg blir kreativ. Energien bruker jeg på alt annet en å lese til eksamen. Jeg får plutselig lyst til å rydde og høre på gamle melodier fra ungdomstiden. Etter jeg har brukt litt av energien på rydding blir jeg rolig i sinn og klar for å konsumere pensum. Men først et viktig og personlig innlegg. 

At jeg havnet på skolen som miljøterapeut skylder jeg en stor takk til min mor. Hun så annonsen og oppmuntret meg til å søke på stillingen for snart 5 år siden. Jeg var på utkikk etter ny jobb, og helst en dag jobb. Jeg tørr og påstå at jeg brukte store deler av permisjonstiden til tanker og sondering på jobbmarkedet. Noe som jeg unner ingen i en slik fase. Da skal man i utgangspunktet nyte og bruke energien på familien og den nyfødte. 

Jobben har forandret livet mitt. Den har gjort meg bevisst på kommuniksjon og hvor viktig relasjonen mellom to mennesker er. En trygg relasjon som skaper tillit tar gjerne flere år. Barn som ikke stoler umiddelbart på voksne, barn med sinne og frustrasjoner og som mangler et emosjonelt språk. I starten fikk jeg palmesjokk og hadde en læringskurve som var skyhøy. Arbeidsoppgavene var annerledes, heldigvis fikk jeg fantastisk veiledning av en annen miljøterapeut. Hun gav meg verktøy som jeg omsatte til mitt eget. Det skulle ta tid, men jeg fant veien selv slik som god veiledning handler om. I starten adopterer man alle tips, men så finner man sin egen stil etter erfaringer og utprøvning. Det å hjelpe og veilede et barn med utfordringer har ikke vært annet en lærerikt for meg. Det har gjort meg til et bedre menneske og en bedre mamma til mine egne barn. Jeg har blitt mer tålmodig i forhold til mine egne barn og har utviklet en kompetanse til å forstå og bruke pedagogiske tilnærminger og grensesetting hjemme også. Det har lettet jobben min som mor i forhold til kunnskaper om barns selvfølelse og hvordan grensesetting bør være. Derfor sier jeg så sterkt som at jobben har forandret livet mitt. Tror om jeg ikke ville havnet i skolen er jeg redd for at utsiktene for meg hadde vært noe annerledes som mamma. Jeg er dypest takknemlig for alle de barna jeg har møtt på min vei som miljøterapeut. Jeg ser på meg selv som klokere, sterkere og god som er mitt mantra når jeg jobber med elever og egne barn.

Noe jeg har innsett i jobben min med barn med utfordringer er å ty til utradisjonelle metoder i relasjonsbyggingen og synet på læring. Mange ganger har jeg til og med gjort noen etiske valg ved å invitere barna hjem til meg på middag, gått på McDonalds, bowling og juleverksted hos oss i jula. Her er det nok mange meninger om hva som rett eller galt. Jeg mener bestemt at om man har kapasitet og velger noen «utradisjonelle tilnærminger til læring og relasjonsbygging» so be. Jeg har bare positive erfaringer med dette. Det å møte barn uten kravsituasjoner og i en setting som tar ned «guarden» til barnet gjør noe med relasjonen. Stressresponser er av og minner skapes for alltid.

Jeg har aldri møtt så mange kloke og hyggelige kollegaer som jeg har nå. Noen har til og med blitt nære venner.