Kategoriarkiv: Hverdagsglimt

MIN SLANKEHISTORIE

21. mai 2017

Helse / Hverdagsglimt / Lundborgklinikken i Stavanger

MIN SLANKEHISTORIE Jeg har vært misfornøyd med kroppen min siden jeg var i tyveårene. I slutten av tenårene skjedde det en endring, jeg fikk former. På ungdomsskolen var jeg en «lang og tynn ting» fram til 17-års alderen. Samtidig fikk jeg kjæreste i ung alder ble det også noen kjæreste kilo. Historien min er nok ikke særlig unik, dessverre. Det er i grunnen sørgelig at jeg idag som 36-åring er enda ikke fornøyd i den kroppen jeg bor i. Jeg har alltid trodd at jeg ville bli lykkelig om bare de siste 5 kg vil av kroppen. Men lykken er nok mye mer kompleks en som så. En av hovedårsakene til at jeg går opp og ned 3-5 kg er INDRE STRESS. Er livet mitt for travelt og proppa med avtaler tar jeg ikke smarte matvalg. Jeg plastrer følelsene mine med sukker. Har jeg startet på godterivogna er det vanskelig å ga av- særlig i rett tid. 

Jeg har prøvet alt i fra Grete Rohde til Lavkarbo, og trives nok best med sistnevnte, men ikke slavisk. Livet skal nytes, også med karbohydrater. Mitt første Grete Rohde kurs var jeg på allerede som 20-åring. Trist tenker jeg i voksen alder at jeg allerede da hadde et lavt selvbilde. Kan huske alle de positive kommentarene fra venner og bekjente. Jeg levde lenge på den positive feedbacken fra andre. Selv om jeg var treningsinstruktør allerede som 18-åring hadde jeg allerede et skjørt selvbilde. De fleste som kjenner meg tenkte nok motsatte, at jeg mestret de meste og hadde alltid godt humør. Men bak smilet var også en sårhet. 

Enden på visen er at jeg fortsatt ønsker om å gå ned noe kilo, men jeg har helt andre grunner og målsettinger for hvorfor. Jeg har et helseperspektiv som mange andre. Den indre styrken og energien til hverdagens gjøremål trenger en sterk kropp og hode. Jeg er på mitt beste når jeg holder meg unna sukker. Jeg har en overfølsomhet for sukker, som Malin på Lundborgklinikken sier til meg.  Jeg klarer ikke å spise litt godteri, det funker ikke for meg. Da blir jeg bare enda mer sugen på mer. 

Siden påsken har jeg gått opp 3 kg. De fleste vil nok si at jeg aldri har vært overvektig, men det har jeg altså. Over 100 kg etter hvert svangerskap, noe som ikke gjorde underverker på selvbildet mitt.  Jeg vet hva som er årsaken og hva som må til for å komme «back on track». Få ned stressnivå og en roligere avtalebok. Kjenner jeg bør få en time hos Malin og Lillian hos Lundborgklinikken igjen for oppfølgning. Disse pusher og gir meg den beste oppfølgningen.

Jeg skal prioritere å få ned stressnivået og en rygg/ankel som fungerer hos Marit, så går nok alt smooth igjen. Det vil nok også komme et innlegg 2 og 3 i samme sjanger. Er sikker på mange som kjenner seg igjen med stress som faktor for vektøkning. Eller hur?

By Lisette

ANBEFALER KIROPRAKTROR KLINIKKEN AKTIV HELSE

Helse / Hverdagsglimt / Klinikk Aktiv Helse Randaberg

KLINIKK AKTIV HELSE PÅ RANDABERG OG FORUS Først, så er jeg IKKE sponset for å anbefale min kiropraktor venninne Marit Jensen. Marit driver klinikken Aktiv Helse sammen med en kollega på Randaberg/Forus. Jeg har personlig gått til kiropraktor siden jeg ble gravid med første mann og er desidert den beste behandlingsformen for min og mange andres kropp/helse. Jeg traff Marit på et barneyoga kurs for drøyt et år eller to siden, tiden går så fort, siden har vi hatt kontakt. Siden Marit driver« Klinikk Aktiv Helse» på Randaberg så er veien kort for å få en solid og god behandling. Marit har en måte å manipulere leddene med fasthet og presisjon, du slapper av hos henne. Hun har også en fantastisk personlighet, en mildhet og tilnærming til helse som er kunnskapsrik. Dette var nok en viktig faktor som fikk meg til« å søke Marit» allerede på yogakurset vi tok sammen. Selv tror jeg ikke våre møter er tilfeldige. 

Jeg har selv en skranten fysikk om dagen med vondter i rygg og ankel, så i morgen går turen til Marit før lesingen fortsetter. Satser på at kroppen spiller på lag etter eksamen. Timer kan du bestille via nettet hos klinikken. Trykk HER for bestilling av time. I samme klinikk tilbyr de yogakurser også. Kort vei til yogaens Univers!

Her ser du kiropraktor Marit Jensen.

By Lisette

 

KOM UT I VÅR FERDIGE SOMMERHAGE

14. mai 2017

Blomster og planter / Hagen vår / Hverdagsglimt / Selvåg gartneri

VELKOMMEN TIL HAGEN VÅR Solen tittet endelig fram i ettermiddag! Det var til og med varme solstråler som følgte med den. Rett og slett en magisk ettermiddag. Sommer månedene går enormt raskt. Derfor har jeg bestemt meg for å nyte alt som følger med sommeren. Jeg skal lukte, sanse, smake og puste inn sjølukten hver morgen. Vi er så heldig som bor rett ved havet og ofte på denne årstiden lukter det ekstra sjølukt om morningene. 

Jeg elsker blomster, ingenting gjør meg mer godt humør en å se igjenom de store vinduene våre  på en velstelt hage. I dag tok jeg ettermiddagen hos Selvåg Gartneri, idag ble de rosa plantene med. Disse trives godt i sola og vokser seg høye. Du kan til og med klippe av små greiner til vaser om de vokser for høye. All beplantning hos oss er fra Selvåg. Har du enda ikke tatt turen så anbefaler jeg deg å ta en tur om du bor i Rogaland. I år kjører jeg margaritter, oliventrær, strå/pampasgress og palmer i rustikke krukker. Krukkene er også fra samme Selvåg. De hae vanvittig kule krukker om du like det enkle eller rustikke. Besøk og lik facebooksiden til Selvåg Gartneri HER.

Plommetreet har blitt enormt i år og jeg gleder meg til å spise meg kvalm av dem. Fordi man blir kvalm tilslutt. Men har flere som stiller i kø for en pose med plommer. Det er den beste typen også, opal.

Vi har også stauder fra samme gartneriet. 

I skrivende stund lytter jeg til Secret Garden og hører fuglene kvitre utenfor.

JOBBEN HAR GJORT MEG TIL ET BEDRE MENNESKE OG MAMMA

13. mai 2017

Hverdagsglimt / Personlig

JOBBEN HAR GJORT MYE FOR MEG Det er i de periodene jeg har mest kaos jeg blir kreativ. Energien bruker jeg på alt annet en å lese til eksamen. Jeg får plutselig lyst til å rydde og høre på gamle melodier fra ungdomstiden. Etter jeg har brukt litt av energien på rydding blir jeg rolig i sinn og klar for å konsumere pensum. Men først et viktig og personlig innlegg. 

At jeg havnet på skolen som miljøterapeut skylder jeg en stor takk til min mor. Hun så annonsen og oppmuntret meg til å søke på stillingen for snart 5 år siden. Jeg var på utkikk etter ny jobb, og helst en dag jobb. Jeg tørr og påstå at jeg brukte store deler av permisjonstiden til tanker og sondering på jobbmarkedet. Noe som jeg unner ingen i en slik fase. Da skal man i utgangspunktet nyte og bruke energien på familien og den nyfødte. 

Jobben har forandret livet mitt. Den har gjort meg bevisst på kommuniksjon og hvor viktig relasjonen mellom to mennesker er. En trygg relasjon som skaper tillit tar gjerne flere år. Barn som ikke stoler umiddelbart på voksne, barn med sinne og frustrasjoner og som mangler et emosjonelt språk. I starten fikk jeg palmesjokk og hadde en læringskurve som var skyhøy. Arbeidsoppgavene var annerledes, heldigvis fikk jeg fantastisk veiledning av en annen miljøterapeut. Hun gav meg verktøy som jeg omsatte til mitt eget. Det skulle ta tid, men jeg fant veien selv slik som god veiledning handler om. I starten adopterer man alle tips, men så finner man sin egen stil etter erfaringer og utprøvning. Det å hjelpe og veilede et barn med utfordringer har ikke vært annet en lærerikt for meg. Det har gjort meg til et bedre menneske og en bedre mamma til mine egne barn. Jeg har blitt mer tålmodig i forhold til mine egne barn og har utviklet en kompetanse til å forstå og bruke pedagogiske tilnærminger og grensesetting hjemme også. Det har lettet jobben min som mor i forhold til kunnskaper om barns selvfølelse og hvordan grensesetting bør være. Derfor sier jeg så sterkt som at jobben har forandret livet mitt. Tror om jeg ikke ville havnet i skolen er jeg redd for at utsiktene for meg hadde vært noe annerledes som mamma. Jeg er dypest takknemlig for alle de barna jeg har møtt på min vei som miljøterapeut. Jeg ser på meg selv som klokere, sterkere og god som er mitt mantra når jeg jobber med elever og egne barn.

Noe jeg har innsett i jobben min med barn med utfordringer er å ty til utradisjonelle metoder i relasjonsbyggingen og synet på læring. Mange ganger har jeg til og med gjort noen etiske valg ved å invitere barna hjem til meg på middag, gått på McDonalds, bowling og juleverksted hos oss i jula. Her er det nok mange meninger om hva som rett eller galt. Jeg mener bestemt at om man har kapasitet og velger noen «utradisjonelle tilnærminger til læring og relasjonsbygging» so be. Jeg har bare positive erfaringer med dette. Det å møte barn uten kravsituasjoner og i en setting som tar ned «guarden» til barnet gjør noe med relasjonen. Stressresponser er av og minner skapes for alltid.

Jeg har aldri møtt så mange kloke og hyggelige kollegaer som jeg har nå. Noen har til og med blitt nære venner. 

OPPSKRIFT PÅ ENKEL ENERGIDRIKK

8. mai 2017

Egenpleie / Helse / Hverdagsglimt

ENERGIDRIKK OG OPPSKRIFT Ikke alle bugner over med energi i vår månedene, noen blir faktisk vårslappe. Min kjekke nabojente kom innom døren i sist uke og lurte på om jeg ville smake energidrikk laget i blender. Det ville jeg selvsagt. Drikken smakte super godt og jeg merket energien blomstre etterpå. Kanskje placebo, men en fin opplevelse var det. Oppskrift? Veldig enkelt faktisk. Bildet ovenfor er ikke samme drikk, men et bilde jeg tok til en annen anledning.

I dag faster jeg fram til middag, periodiskfaste er noe jeg merker har en rekke helsefordeler. Tenkte å skrive mer om det til uken som kommer. Noe dere vil lese mer om?

OPPSKRIFT PÅ ENERGIDRIKK

Saften fra 1 appelsin, 2 kiwi, litt oppskåret ingefær, jeg liker den litt sterk, vann til ønsket konsistens og honning for litt sødme. Isbiter tilslutt i blender. Yummi. 

By Lisette

KOM MAI DU SKJØNNE MILDE

1. mai 2017

Blomster og planter / Hverdagsglimt / Selvåg gartneri

ET BESØK HOS SELVÅG GARTNERI OG HAGESENTER For en vakker 1.mai det har vært idag, strålende solskinn og susende motorsykler forbi huset vårt. «Vårslepp» kaller vi det her i Stavanger. Jeg hadde bestemt meg for å vente lengst mulig med å plante i år, og det har jeg gjort lurt i. Sist uke hadde vi snø og haggel her på Vestlandet. Jeg har gledet meg til innkjøp på mitt favoritt gartneri i Krossberg nok et år. For en oase med vakre blomster, interiør og grønne vekster må du lete lenge etter.  «Selvåg gutta» skuffer heller ikke i år med sine utstillinger og blomster. Verdt et besøk om du bor i Rogaland.

I dag kjøpte jeg flere rustikke krukker, prydgress og blomster til hagen. I år blir nyansene hvitt og grønt i hagen vår. Bilder kommer etter hvert på bloggen. Selv om 1.mai er en fridag ble det naturlig med litt arbeid i hagen. Dette er terapi for flere. Vi har spylt og luket for å gjøre klart til varmere dager. Ungene har så og si vært ute hele dagen, sol og tørt gress innbyr automatisk til mer utelek. 

Bor du i Stavanger? Da anbefaler jeg deg en tur til dette gartneriet! Nedenfor ser du flere bilder fra besøket mitt idag. Hos Selvåg finner du utemøbler, stauder, trær, blomster, redskaper til hagen, rose trær, prydgress, krukker og mye mer. Har du med barn? Så er det ingen hinder, Selvåg har en egen avdeling der barna kan leke og tegne. Besøk facebookgruppen til gartneriet HER.

Urter og grønnsaker anyone? 

Lavendel i hagen? Dufter himmelsk.

Fargesterkt og sommerfeeling

NÅR TRENINGEN UTEBLIR

25. april 2017

Egenpleie / Helse / Hverdagsglimt / Lundborgklinikken i Stavanger

NÅR TRENINGEN UTEBLIR De siste dagene har jeg virkelig gått på en smell. Jeg har hevet meg over alt som er søtt og jeg har undret meg litt hvorfor. Jeg tenker det henger sammen med lite søvn og stress. Etter påskeutskeielser har jeg ikke havnet på rett og vanlig spor. De periodene jeg har mye i hodet velger jeg ofte det søte. Akkurat som om at det søte hjelper. I dag gikk ungenes godteri i meg før middagen av alle ting. Heldigvis spurte naboen om jeg ville gå en tur nå i ettermidddag, det gjorde godt. Treningen har liksom også uteblitt siden påskeferien. Enough is enough.  Det er mye som skjer om dagen, noe holder jeg mer tett til brystet en andre ting. Kanskje jeg deler en dag om det føles passende. 

Vi nærmer oss snart en ny måned og kun 1 måned til eksamen. Tenker jeg vil bli 5 kg lettere bare etter den er overstått. Det siste året har jammen meg vært tøft på mange plan, men jeg skal love meg selv at jeg ikke skal studere på en lang stund etter dette studiet er over. Det å kombinere nesten full jobb, studie og familie er heftig, men selvvalgt.

Tiden kaller snart et nytt møte med Malin fra Lundborgklinikken. Klinikken som tenker helhetlig helse, I love.

By Lisette

EN KOMMENTAR SOM ENDRET LIVET FOR MEG

17. april 2017

Hverdagsglimt

 

ORD HAR MAKT BRUK DEM VARSOMT Det var en setning som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg var en ung lærling. Jeg var 18 år og var utplassert på et sykehus. Jeg stod sammen med en sykepleier og skulle hilse på en eldre dame som satte i rullestol. Jeg presenterte meg som Lisette og student. Sykepleieren responderte raskt med å si «du er ingen student, men en lærling». Dette satte store spor hos meg og endret måten jeg så meg selv på. Denne setningen fikk meg til føle meg mindreverdig. Den gjorde meg sint. Etter jeg bestod fagprøven var jeg rask med å søke om plass for å få studiekompetanse på Uldals, deretter var målet å søke «sykepleien på Universitet i Stavanger». Jeg kom ikke inn ved første forsøk. Dette var enda en knekk i selvfølelsen. Jeg fant ut at om jeg skulle komme inn på drømmestudiet så måtte jeg gjøre noe med poengene mine var rådet fra skoleveileder, derfor endte jeg med fordypning i biologi som privatist over 1 år. Snittet for å komme inn på sykepleien i 2006  var vanvittig høyt.  Jeg kom endelig inn på sykepleien og følte meg «on top of the world». Har aldri følt meg så stolt da jeg stod i bunad utenfor domkirken ferdig sykepleier med papiret i hånden. Jeg bærte uniformen og sykepleiernålen med verdighet. Så kom veiskillet da jeg fikk jobb i skoleverket som miljøterapeut. Jobben som nattsykepleier passet ikke familien på det tidspunktet med mann offshore. Jobben i skoleverket gav meg en bratt læringskurve i forhold til kommunikajson, tydelighet,  utfordrende atferd og grensetting. Jeg hadde i denne perioden to små barn hjemme på 2 og 4 år. I årene som miljøterapeut hadde jeg også undervisning i smågrupper som pirret tanken og kallet om å undervise selv. Jeg ville bli LÆRER. Nok en gang skulle jeg sitte på skolebenken.  Jeg bestemte meg etter 2 år i jobben at jeg ville studere nok en gang, nå ville jeg ta fag. Jeg kom inn på religionsstudiet som gikk over 1 år. Dette faget har alltid interessert meg da den tar opp ulike livsyn og nestekjærlighet. Plan to deretter var å studere engelsk på 1 år. Jeg kom inn på engelskstudiet, men så fikk jeg plutselig beskjed at jeg fikk plass på PPU(praktisk pedagogisk utdanning). Dette er et studiet som er vanvittig vanskelig å komme inn på og jeg storkoser meg. Jeg elsker pedagogikk.

Enden på visen var at en slik kommentar fra sykepleieren fikk krefter i meg og en rastløshet i forhold til hva jeg skulle bli. Denne rastløsheten gjorde meg usikker og jeg fikk en kraft til å løfte fjell. Det var ingenting gale med å stoppe med fagbrevet, jeg skulle egentlig ønske at jeg var fornøyd med meg selv der jeg var. Det var godt nok. Jeg er redd for at vi lever i et samfunn jaget av prestasjoner. Vi blir aldri helt tilfreds. Starter man et prosjekt, så kommer det et nytt etterpå. Jeg håper inderlig at reisen stopper her og at jeg finner roen i yrket jeg skal ha til pensjonist alder.  Når jeg er ferdig med pedden er jeg stolt utdannet adjunkt med opprykk. Titler gjør man ikke lykkeligere, det gjør relasjoner og kjærlighet.

By Lisette