Kategoriarkiv: Filosofi

FERIEPÅFYLL

28. juli 2017

Filosofi

FERIEPÅFYLL

Jeg ser på meg selv som en oppegående dame, en reflektert person som har mange tanker om livet og eksistensielle spørsmål. De siste ukene før jobben kaller skal jeg nyte «stillhet», det har jeg sannelig fortjent etter mange intense uker alene med ungene i sommer. Mine foreldre skal nemlig ta med ungene med til Danmark. Er så takknemlige for at de skaper ferieminner sammen med dem, det er minner som barna tar med seg for alltid.

Det skrives mye om å våge stillhet, alenetid. Om å få kontakt med egne følelser og tanker for å hente nye krefter. Det er også mulig å hente krefter SAMMEN med andre. Det er en gave å finne sammen med mennesker som GIR energi. Om du vet om noen, søk mot dem. Det er også en livskunst å våge stillhet og ro SAMMEN med den andre. Da også kan livgivende ting skje. Når munnen ikke snakker, kan både kropp, natur, det ordløse, omgivelser, lukter, smaker og berøring- komme til orde. Skal den andre hente krefter sammen med deg, må du våge sårbarheten i velviljestillhet, må du GI av deg selv.


Jeg skal ha et mantra de neste ukene: «Ikkje berre gjør noko, sit der».

Sagt av en klok psykolog og forfatter


UTAKK ER VERDENS LØNN

11. juli 2017

Filosofi / Tanker

TYNGSTE JOBBEN AV ALLE

Det finnes et uttrykk min mor alltid sa om det å være foreldre, spesielt de dagene vi gjerne var litt utakknemlige. Jeg skjønner det nå. Det er mer forståelig en noen gang «Utakk er verdens lønn».

Jeg sitter og ser utover havet, ordene kommer lett og tanker om ferien og barna er framtredende. I år skal vi feriere sommeren hjemme, uten ekstravagante sommerbilder på insta. Det har gått snart tre uker siden vi ønsket alle elevene «god sommer». De siste ferieukene har jeg tilbragt mye alene med ungene, min samboer har fått ny jobb og må prioritere offshorearbeid. Jeg kjenner meg kort i lunten om dagen. Muligens den dårlige sommeren som preger tilstandsrapporten. Foreldrerollen er overbærende noen ganger, og sommerferien er kanskje ingen unntak. Alt handler liksom om rutiner når man går hjemme. Er ikke frokosten ryddet av så kommer neste måltid, og slik går nu dagan. Når jeg tenker på hvordan er normal hverdag hjemme hos oss er så kommer minner om hvordan min mor hadde det. Det var gjerne ikke så vanlig at mennene engasjerte seg i hjemmet og med barna, slik var det i hvertfall ikke hos oss. Jeg husker min mor satt aldri i ro, hun var i konstant bevegelse. Det siste hun gjorde hver kveld var å vaske den hvitmalte utetrappa. Hun tenkte aldri på seg selv, det var alltid oss i sentrum. 

En utslitt mamma sender ubevisst ut avvisende signaler både til partneren og barna. Det kan bli oppfattet som sårende og gjøre mer skade enn om mor får lov til å ta en kort pause fra familielivet i ny og ne. Men hvordan får du til det i hverdagen? Det er nemlig slik at slitne mennesker sender ut signaler som minner veldig om dem vi sender ut når vi vil avvise noen. Vi tar lite initiativ, svarer med enstavelsesord, vi unngår blikkontakt. Smilet når ikke opp til øynene og kroppsspråket er tungt. Når partneren foreslår å finne på noe, svarer vi bare halvveis og virker lite interessert. Responsen er treig, og vi har ikke overskuddet som trengs for å leke med barna og gi det følelsen av at vi setter pris på å være sammen med det. Jeg har ikke så mange å sammenligne med, men noen ganger føler jeg meg ensom i mine tanker. Føler at alle oser overskudd. Slik er det hvertfall ikke her i sommer. Det hele gjør meg litt trist og et snev av dårlig samvittighet ettersom vi velger selv å få barn. Jeg vet at morsrollen setter hele følelsesregisteret på prøve med jevne mellomrom og at en dag savner jeg kanskje dette. 

Er det en «jobb» som får kanskje lite cred, så er det foreldrerollen. Jeg prøver etter beste evne å lære barna mine å sette pris på livet og mangfoldet det har å by på. Det er viktig. Muligens barna husker det når de blir voksne slik som jeg gjør.

Tusen takk for den gode jobben du har gjort med oss, mamma! Jeg elsker deg.

 

 

DEN TRAGISKE STILLHETEN SOM GÅR UTOVER DAGENS BARN

9. juli 2017

Filosofi / Hverdagsglimt

EN VIKTIG HJERTESAK OG INNLEGG SOM BØR LESES AV ALLE 

Jeg leste nettopp en artikkel som skapte refleksjoner og uro skrevet av en Canadisk ergoterapeut Victoria Prooday. Likevel forundrer ikke hennes uttalelser og funn. Jeg ser og opplever mye av dette som miljøterapeut i hverdagen og vi MÅ alle handle! Jeg har selv gjort noen tak hjemme hos oss de siste årene i forhold til nettbrett og kontakt i hverdagen. Hun beskriver foreldrerollen som er ute av kontroll og hvordan barna har blitt mindre motstandsdyktige på grunn av stillheten av nærvær, oppmerksomhet, grenser, kontroll og nettbrett som barnesittere. Anbefaler deg å lese videre og dele om du synes dette innlegget er verdt å dele. Jeg har prøvet å oversette artikkelen til norsk. God lesning!

Ergoterapeuten sier hun ser en sterk økning de siste 15 årene av emosjonelle utfordringer hos barn. Det er en stille tragedie som utvikler seg akkurat nå, i våre hjem, og det handler om våre mest dyrebare juveler våre barn. Gjennom arbeidet hennes møter hun hundrevis av barn og familier og har sett denne tragedien utfolde seg rett foran øynene hennes. «Våre barn er i en ødeleggende følelsesmessige tilstand», sier hun. Snakk med lærere og fagfolk som har jobbet i feltet de siste 15 årene. Du vil høre bekymringer om disse endringene hos barna. 

Prooday sier at: 1 av 5 barn har emosjonelle utfordringer, 43% økning av ADHD, 37% økning av å utvikle ungdomsdepresjon og 200% økning av selvmordstanker i fra alderen 10-14 år.

Hvor mye mer bevis trenger vi før vi våkner?

Nei, «økt diagnostikk alene» er ikke svaret!

Nei, «de er bare født som dette» er ikke svaret!

Nei, «det er alt skolesystemets feil» er ikke svaret!

Ja, så smertefullt som det kan være å innrømme i mange tilfeller er vi foreldre svaret på mange av våre barns utfordringer! Det er vitenskapelig bevist at hjernen har kapasitet til å utvikle seg gjennom miljøet. Dessverre, med miljøet og foreldrestilene som vi gir til våre barn, utvikler vi hjernen deres i feil retning og bidrar til deres utfordringer i hverdagen.

Ja, det er og har alltid vært barn som er født med funksjonshemming, og til tross for foreldrenes beste innsats for å gi dem et velbalansert miljø og foreldre, fortsetter sine barn å slite. Dette er IKKE de barna jeg snakker om her.

Jeg snakker om mange andre utfordringer som er sterkt formet av miljøfaktorene som foreldrene med sine beste hensikter gir til barna sine. Som jeg har sett i min praksis, endrer foreldrene deres perspektiv på foreldre, disse barna endres.

Dagens barn blir fratatt det grunnleggende for en sunn barndom, for eksempel:

•Følelsesmessig tilgjengelige foreldre
Klare definerte grenser og veiledning
Arbeidsoppgaver
Balansert næring og tilstrekkelig søvn
Bevegelse og utendørs aktiviteter 
Kreativt spill, sosialt samspill, muligheter for ustrukturert tid og kjedsomhet

I stedet blir barna servert med:

•Digitalt distraherte foreldre
•Fornøyd foreldre som la barna bestemme
•Sans for rettighet i stedet for ansvar
•Utilstrekkelig søvn og ubalansert ernæring
•Stillesittende innendørs livsstil
•Uendelig stimulering av elektroniske og teknologiske barnevakter, øyeblikkelig tilfredsstillelse og fravær av kjedelige øyeblikk.
•Kan noen forestille seg at det er mulig å øke en sunn generasjon i et slikt usunt miljø. Selvfølgelig ikke! Det er ingen snarveier for foreldre, og vi kan ikke lure menneskets natur. Som vi ser er utfallene ødeleggende. Våre barn betaler for tap av velbalansert barndom med deres følelsesmessige velvære.

Vi ønsker at våre barn skal vokse til lykkelige og sunne individer, vi må våkne opp og gå tilbake til det grunnleggende. Det er fortsatt mulig. Jeg vet dette fordi hundrevis av klientene mine ser positive endringer i barnas emosjonelle tilstand i løpet av flere uker. For å implementere disse anbefalingene:

«Sett grenser og husk at du er barnets foreldre, ikke en venn»

Gi barna en velbalansert livsstil fylt med hva barna trenger, ikke bare det de vil. Ikke vær redd for å si «Nei!» til barna dine hvis det de ikke vil ha er det de trenger.

Hvordan fikse det?

•Gi næringsrik mat og begrens snacks.
•Tilbring en time om dagen ute i det fri: sykling, fotturer, fiske, se fugler / insekter
•Har en daglig teknologifri familiemiddag.
•Spill ett brettspill om dagen.
•Involver barnet ditt i hjemmet med huslige oppgaver (brett vaskeri, rydde opp leker, hengende klær, pakke opp dagligvarer, sette bordet osv)
•Utfør konsekvent søvnrutine for å sikre at barnet ditt får mye søvn i et teknologiløs soverom
•Lær ansvar og uavhengighet. Ikke overbeskytt dem mot små feil. Det trener dem de ferdighetene som trengs for å overvinne større livs utfordringer:

 
Ikke pakk barnets ryggsekk og ikke bær ryggsekken, ikke ta med på skolen sin glemte lunsjboks og ikke skrell en banan til et 5 år gammelt barn. Lær dem ferdighetene i stedet for å gjøre det for dem.Lær forsinket tilfredsstillelse og gi muligheter for «kjedsomhet» som kjedsomhet er tiden da kreativiteten vekker:

•Ikke føl deg ansvarlig for å være barnets underholdningsbesetning.
•Ikke bruk teknologi som en kur for kjedsomhet.
•Unngå å bruke teknologi under måltider, i biler, restauranter, kjøpesentre. Bruk disse øyeblikkene som muligheter til å trene hjernen deres for å fungere under «kjedsomhet»
•Hjelp dem til å lage et «kjedsomhetsførstehjelp» med aktivitetsideer for «jeg kjeder meg» ganger.
Være følelsesmessig tilgjengelig for å få kontakt med barn og lære dem selvregulering og sosiale ferdigheter:

•Slå av telefonene dine til barna er i seng for å unngå digital distraksjon.
•Bli barnets følelsesmessige trener. Lær dem å gjenkjenne og håndtere frustrasjon og sinne.
•Lær hilsen, ta på seg, deling, empati, bordregning, samtaleferdigheter,
•Koble følelsesmessig – Smil, klem, kysse, kile, les, dans, hopp eller kryp med barnet ditt.
•Vi må gjøre endringer i våre barns liv før denne hele generasjonen barn vil bli medisinert! Det er ikke for sent ennå, men snart blir det …

Fant et gammel bilde av meg og minsten, elsker blikket jeg sender han.

FERIEN ER IKKE BARE FOR BARNA

30. juni 2017

Filosofi / Hverdagsglimt

HVEM ER FERIEN FOR? JEG VIL SI BEGGE, BARNA OG FORELDRE Sommeren er over oss og det er ferietid for de fleste barn i Norges land. Jeg har reflektert litt rundt sommerferie og dens betydning. Vi prater alle om «barnas ferie, barnas jul og barnas 17.mai». Men hva med foreldrenes ferie? Det skriker vi kanskje ikke like høyt om. Hvorfor? Kanskje fordi det er egosentriske tanker. Jeg tenker så absolutt at som familie skal vi finne på aktiviteter eller eventuelle reisemål som bringer ro og hygge for ALLE. Barna må forklares at sommerferien er for hele familien, foreldre trenger også hvile etter mange måneders jobbing for å fylle opp energi til seg selv og barna. Det er først nå som barna våre er såpass store at vi også kan nyte litt ferie. Jeg glemmer aldri for 2-3 år siden så skulle vi på døden reise til syden med småtrolla. Jeg var mer svett og stressa når jeg kom hjem, en uthvilt. Vi bestemte oss for at vi skulle vente med å reise til ungene var litt større, da hadde hele familien utbytte av ferieturen. I år går turen til Mallorca, og vi gleder oss alle sammen. Ungene er 2 år eldre en sist, det må blir en god ferie, eller hur?

Det er viktig å skape gode og lykkelige sommerminner for barna sine, men det gjør man i mellommenneskelige relasjoner og med morsomme og spennende små opplevelser og ikke nødvendigvis med fine, flotte ferier. For å skape en vellykket sommerferie for barna dine, er det veldig mye du kan gjøre uten at det koster penger.

Jeg slår et slag for at ferien er for ALLE, både foreldre og barn. La ungene kjede seg litt, det er da kreativiten blomstrer.

By Lisette

 

KUNSTEN Å SLAPPE AV

19. juni 2017

Filosofi / Tanker

JEG SKAL LADE OG LE Sommerferie! Ingenting er vel bedre enn en lang, sammenhengende periode totalt fri fra jobb og forpliktelser. Hele året har vi drømt om å kjenne skuldrene senke seg og hjertet slå bedagelig, mens tankene vandrer. Å kunne nyte duften av blomster og det skjønne glimtet i øynene til ens kjære. Så herlig, men likevel så vanskeligTro ikke at vi må oppfylle alle barnas ferieønsker. Noen ønsker bærer mer preg av å være fantasier om noe fantastisk og uoppnåelig. Det er sunt å bevare uoppnåelighet i barnas liv, det er det som nærer kreativitet og innovasjon. Disse egenskapene er viktige mestringsstrategier når livet på et eller annet tidspunkt butter imot. Det er ingen ideell barndom å aldri oppleve en skuffelse eller brutt forventning, da blir man ikke trent på å håndtere naturlig friksjon i livet. Jeg tenker at foreldre gjør det lurt i å senke både skuldre og forventninger, og de fleste situasjoner kan håndteres med godt humør og positivitet. Barn takler at ting ikke går helt som planlagt, så lenge man gjør det beste ut av situasjonene etter hvert som de oppstår. Det er ikke foreldres jobb å sørge for en perfekt barndom, spesielt ikke i ferien. Har du reflektert over hvordan du og din familie skal lade batteriene?

I sommer skal jeg være mer sosial og le. Jeg skal tilbringe tiden med mennesker jeg er glad i og som gir påfyll og energi. Har blitt mer selektiv på sistnevnte. Bildet ovenfor liker jeg, ja…jeg ser glad ut. Bildet er tatt av minstemann, uretusjert og ekte. Øynene smiler og det skal de gjøre i sommer. Stresse ned og være med barna. Egentid skal også pleies. Jeg er fortsatt klar på at mobil og blogging blir på kveldstid, det skal reduseres. Mindre sosialmedia og ja til å puste dypere. Namaste.

DEN GIFTIGE MOBILEN

17. juni 2017

Filosofi / Hverdagsglimt

DEN GIFTIGE MOBILEN Jeg har skrevet flere innlegg om overforbruk av sosiale media. Det nærmer seg sommerferie og jeg har reflektert rundt hvordan jeg ønsker å lade opp batteriene mine i sommer. Jeg har satt opp en liste hva som lader meg og hva som tapper meg, og det viser seg at mobilen troner listen som den største energislukeren hos meg. Den er en tidstyv og en måte å rømme i fra virkeligheten når jeg er sliten eller kjeder meg. Når jeg er trøtt etter jobb eller etter alle gjøremålene tror jeg at jeg lader ved å scrolle igjennom facebook og instagram, mens ungene leker eller slapper av foran tv. Men hva gjør overforbruket av sosialemedia med oss? Den gjør mange ting! Den setter igang tankeprosesser som lyster og begjær etter ting man egentlig ikke trenger, men viktigst av alt: Den stjeler «tilgjengeligheten »fra barna våre. Personlig har mobilen blitt en besettelse som stresser meg og gjør meg oppjaget. Jeg ønsker å være tilgjengelig for barna. Barn trenger en viss mengde tilgjengelighet etter en lang dag i barnehage og på skole. Hva signaliserer et hode ned i telefonen ovenfor ungene? At «jeg» er mindre viktig og at man svarer i «hytt og dynevær» ja og nei på viktige samtaler. Ungene er ikke dumme, de merker at vi er fraværende. Det viser seg at barna blir irritable, stresset og lei seg når foreldre er utilgjengelige. Hvordan har samfunnet vårt blitt? En gjeng med zombier som titter ned på en skjerm enten om vi står på bussstoppet eller på venterommet hos legen. Det verste av alt er alle observasjonene jeg tar med småbarnsforeldre som har ungene i vogna mot seg, men som ser ned på mobilen. De går glipp av den fineste perioden, nettopp småbarnsfasen og tilknytning til barnet. Jeg er redd for at dette vil bli et større problem i framtiden om vi ikke endrer oss. Jeg MÅ endre meg. Det starter hos meg selv.

I sommer skal jeg lade opp batteriene, men jeg kommer til å slite. No doubt. Besettelsen av updates og de nyeste trendene, altså en fjern distraksjon fra hverdagens krav og kjedsomhet. Fordi det handler nettopp mye om kjedsomhet. I sommer skal jeg teste å puste, kjenner på kjedsomheten og hva den gjør med meg. Kanskje den fører til økt energi og bevissthet. Kanskje jeg må ta i bruk ulike metoder for å unngå besettelsen. Jeg må bli kjent med meg selv igjen på en måte. Hva gjorde jeg før mobilen og internett når jeg kjedet meg? Jeg håper at jeg kan skrive igjen her på bloggen etter sommerferien at jeg har en batterikapasitet på 100%, og sist men ikke minst vært tilgjengelig for familien min. Muligens så sover jeg bedre også. Jeg er overbevist at mobilen stjeler mange fine øyeblikk som bare passerer oss forbi, på et blunk er livet over. Til ettertanke. 

By Lisette

EN BARNDOMSHISTORIE OG EN GLEDELIG OVERRASKELSE

9. april 2017

Filosofi / Hverdagsglimt / Interiør / Tanker

EN BARNDOMSHISTORIE OG EN GLEDELIG OVERRASKELSE Det skal lite til for å gjøre dagen til et menneske bedre, husker som liten at det kjekkeste jeg gjorde var å gjøre min mor glad. Min mor har virkelig kjempet for oss og gitt oss mye kjærlighet i oppveksten og helt ut i voksenlivet. Vi har aldri lidd noe nau, selv om jeg vet at min mor strevde økonomisk da vi var små og under skilsmissen.  Jeg var ikke store jenta da jeg oppdaget gleden av å glede andre. Glemmer aldri sommeren da jeg var cirka i 9-10 års alderen og mine foreldre var i skilsmisseprosessen. Jeg husker tiden som rar, samtidig som jeg skjønte at noe ikke stemte. Mine foreldre prøvde å skåne oss for detaljer, men jeg forstod tidlig at det ikke var så lett som min mor prøvde å overbevise meg om. Du vet den «stillheten» i hjemmet som gir en form for uro. Som barn senser du mer en hva de voksne tror du forstår. Min mor ble alene med oss, og vi var hos far annen hver helg. Jeg husker min mor hadde flere jobber og skulle ta oss med på bussferie til Italia. Hun sparte hver en krone til turen. Da vi kom hjem fra sommerferien i Italia fikk jeg en sykkel som jeg var lovet av min mor. Vet i ettertid at hun egentlig ikke hadde råd til den, men at hun hadde lovet meg den. Jeg husker stoltheten over den fargerike offroadsykkelen. Hun gledet meg. Jeg har alltid likt å sykle.

For å komme tilbake til gleden av å glede andre… Husker ikke hvor gammel jeg var, men det kan ha vært rundt skillsmisseprosessen til mine foreldre. En hel sommerfeire passet jeg småbarn  og sparte hver ei krone til mammas bursdag. Husker jeg gikk i banken med alle pengene og fikk laget en sjekk til henne. Den stolte følelsen jeg hadde da jeg overrekket gaven med et brev der jeg erklærte kjærligheten til min mor. Glemmer aldri følelsen over glede i øynene hennes. Du vet at foreldre er forbilder for sine barna, og man blir så vanvittig stolt over seg selv når foreldre anerkjenner.  I ettertid ble jeg en kløpper på å skrive kort og brever til min mor. Jeg er litt barnslig enda der, setter nok mest selv pris på et kort og en kvast idag som voksen.

Den gule påskebuketten på bildene fikk jeg av en kollega nå som jeg har vært hjemme med vond ankel. Det rørte og gjorde meg enormt takknemlig. Jeg har også fått mail på facebook av en nær kollega som rørte meg. Det skal nemlig så lite til for å glede andre. Ord er makt og har en stor betydning for mennesket. Bruk ordene raust av kjærlighet. Se hverandre. Anerkjenn. 

Helt siden jeg lærte å skrive har gleden over å røre andre vært stor for meg. Et dikt eller sitater er bankers, det gjør en stor forskjell. Personlig liker jeg dybde og symbolikk. Jeg har også forståelse for at alle ikke er der, vi viser glede ulikt og tenker vi alle har noe å lære. 

By Lisette

STYGGEN PÅ RYGGEN

5. april 2017

Filosofi

STYGGEN PÅ RYGGEN Da jeg fikk mitt første barn hadde jeg en ubehagelig og vedvarende følelse av uro. Det viste seg at jeg bare fikk «diagnosen tristhet». Bak tristheten tror jeg det både lå skam og redsel for å ikke være god nok. Å bli mor meg gav meg en følelse av usikkerhet. Usikkerheten gjorde meg noen ganger handlingslammet i sjelen. Jeg tror ingen så det, men innerst inne i hjertet mitt var uroen, ensomheten og tristheten. Skam var følelsen av å ikke glede seg over det nyfødte barnet. Skam beskrives som et såpestykke som glir unna. Den fører til at man ønsker å være usynlig, og den er litt usynlig selv også. Skam kan kjennes som et ønske om å synke i jorden. Man vil ikke vise den til omverdenen og trekker seg unna. Skam gjør at man kjenner seg hul. Den kan likne på kjærlighetssorg. Før var skam knyttet mer til religion og normer. Nå er det selvopplevelsen. Man føler seg verdiløs. Mange dyktige personer med høy selvtillit kan ha en veldig lav selvfølelse. Man blir sårbar og føler seg misforstått og tenker at ingen bryr seg. Vi blir fanget i oss selv på en negativ måte. Vi blir redde for å være kjedelige. Livet og identiteten skal iscenesettes. Etter hvert blir man fremmed for seg selv og veldig sårbar for avvisning, Å skulle kjenne på skam blir av mange ansett som en svakhet, og det kan være en vanskelig følelse å tilstå både for en selv og for andre.

Jeg er tilhenger av å dele raust om følelser og bak fasaden. Ulike følelser kan være knyttet til triggeren skam. Vi er opptatt av det intellektuelle, det smarte og målbare resultateter, men hva med den emosjonelle intelligensen? Den handler om å håndtere egne følelser på en god måte, men også om sensitivitet i forhold til andres følelsesmessige tilstander. Mennesker med høy IQ er intellektuelt skarpsindige. Mennesker med høy emosjonell intelligens er mellommenneskelig kloke. De har en høy emosjonell intelligens som utstråler noe ekstra og særegent. De er gjerne vennlige, åpne og tillitsvekkende.

Jeg ønsker at barn og unge skal vokse opp i et samfunn som lærer nettopp dem om dette, mer følelser og EQ allerede i fra barnehagealder en mattestykker. Det vil gjøre «dagens barn og unge» mer rustet og robuste og gi dem et emosjonelt språk. Hjemme hos oss prater vi ofte om følelser, jeg lærer barna et emosjonelt språk. Alle følelser er tillatte. Ingen skal måtte bære på skam, bort med styggen på ryggen.

By Lisette