Kategoriarkiv: Filosofi

EN BARNDOMSHISTORIE OG EN GLEDELIG OVERRASKELSE

9. april 2017

Filosofi / Hverdagsglimt / Interiør / Tanker

EN BARNDOMSHISTORIE OG EN GLEDELIG OVERRASKELSE Det skal lite til for å gjøre dagen til et menneske bedre, husker som liten at det kjekkeste jeg gjorde var å gjøre min mor glad. Min mor har virkelig kjempet for oss og gitt oss mye kjærlighet i oppveksten og helt ut i voksenlivet. Vi har aldri lidd noe nau, selv om jeg vet at min mor strevde økonomisk da vi var små og under skilsmissen.  Jeg var ikke store jenta da jeg oppdaget gleden av å glede andre. Glemmer aldri sommeren da jeg var cirka i 9-10 års alderen og mine foreldre var i skilsmisseprosessen. Jeg husker tiden som rar, samtidig som jeg skjønte at noe ikke stemte. Mine foreldre prøvde å skåne oss for detaljer, men jeg forstod tidlig at det ikke var så lett som min mor prøvde å overbevise meg om. Du vet den «stillheten» i hjemmet som gir en form for uro. Som barn senser du mer en hva de voksne tror du forstår. Min mor ble alene med oss, og vi var hos far annen hver helg. Jeg husker min mor hadde flere jobber og skulle ta oss med på bussferie til Italia. Hun sparte hver en krone til turen. Da vi kom hjem fra sommerferien i Italia fikk jeg en sykkel som jeg var lovet av min mor. Vet i ettertid at hun egentlig ikke hadde råd til den, men at hun hadde lovet meg den. Jeg husker stoltheten over den fargerike offroadsykkelen. Hun gledet meg. Jeg har alltid likt å sykle.

For å komme tilbake til gleden av å glede andre… Husker ikke hvor gammel jeg var, men det kan ha vært rundt skillsmisseprosessen til mine foreldre. En hel sommerfeire passet jeg småbarn  og sparte hver ei krone til mammas bursdag. Husker jeg gikk i banken med alle pengene og fikk laget en sjekk til henne. Den stolte følelsen jeg hadde da jeg overrekket gaven med et brev der jeg erklærte kjærligheten til min mor. Glemmer aldri følelsen over glede i øynene hennes. Du vet at foreldre er forbilder for sine barna, og man blir så vanvittig stolt over seg selv når foreldre anerkjenner.  I ettertid ble jeg en kløpper på å skrive kort og brever til min mor. Jeg er litt barnslig enda der, setter nok mest selv pris på et kort og en kvast idag som voksen.

Den gule påskebuketten på bildene fikk jeg av en kollega nå som jeg har vært hjemme med vond ankel. Det rørte og gjorde meg enormt takknemlig. Jeg har også fått mail på facebook av en nær kollega som rørte meg. Det skal nemlig så lite til for å glede andre. Ord er makt og har en stor betydning for mennesket. Bruk ordene raust av kjærlighet. Se hverandre. Anerkjenn. 

Helt siden jeg lærte å skrive har gleden over å røre andre vært stor for meg. Et dikt eller sitater er bankers, det gjør en stor forskjell. Personlig liker jeg dybde og symbolikk. Jeg har også forståelse for at alle ikke er der, vi viser glede ulikt og tenker vi alle har noe å lære. 

By Lisette

STYGGEN PÅ RYGGEN

5. april 2017

Filosofi

STYGGEN PÅ RYGGEN Da jeg fikk mitt første barn hadde jeg en ubehagelig og vedvarende følelse av uro. Det viste seg at jeg bare fikk «diagnosen tristhet». Bak tristheten tror jeg det både lå skam og redsel for å ikke være god nok. Å bli mor meg gav meg en følelse av usikkerhet. Usikkerheten gjorde meg noen ganger handlingslammet i sjelen. Jeg tror ingen så det, men innerst inne i hjertet mitt var uroen, ensomheten og tristheten. Skam var følelsen av å ikke glede seg over det nyfødte barnet. Skam beskrives som et såpestykke som glir unna. Den fører til at man ønsker å være usynlig, og den er litt usynlig selv også. Skam kan kjennes som et ønske om å synke i jorden. Man vil ikke vise den til omverdenen og trekker seg unna. Skam gjør at man kjenner seg hul. Den kan likne på kjærlighetssorg. Før var skam knyttet mer til religion og normer. Nå er det selvopplevelsen. Man føler seg verdiløs. Mange dyktige personer med høy selvtillit kan ha en veldig lav selvfølelse. Man blir sårbar og føler seg misforstått og tenker at ingen bryr seg. Vi blir fanget i oss selv på en negativ måte. Vi blir redde for å være kjedelige. Livet og identiteten skal iscenesettes. Etter hvert blir man fremmed for seg selv og veldig sårbar for avvisning, Å skulle kjenne på skam blir av mange ansett som en svakhet, og det kan være en vanskelig følelse å tilstå både for en selv og for andre.

Jeg er tilhenger av å dele raust om følelser og bak fasaden. Ulike følelser kan være knyttet til triggeren skam. Vi er opptatt av det intellektuelle, det smarte og målbare resultateter, men hva med den emosjonelle intelligensen? Den handler om å håndtere egne følelser på en god måte, men også om sensitivitet i forhold til andres følelsesmessige tilstander. Mennesker med høy IQ er intellektuelt skarpsindige. Mennesker med høy emosjonell intelligens er mellommenneskelig kloke. De har en høy emosjonell intelligens som utstråler noe ekstra og særegent. De er gjerne vennlige, åpne og tillitsvekkende.

Jeg ønsker at barn og unge skal vokse opp i et samfunn som lærer nettopp dem om dette, mer følelser og EQ allerede i fra barnehagealder en mattestykker. Det vil gjøre «dagens barn og unge» mer rustet og robuste og gi dem et emosjonelt språk. Hjemme hos oss prater vi ofte om følelser, jeg lærer barna et emosjonelt språk. Alle følelser er tillatte. Ingen skal måtte bære på skam, bort med styggen på ryggen.

By Lisette

MELANKOLIEN OG MEG

1. april 2017

Filosofi / Hverdagsglimt / Personlig

MELANKOLIEN OG MEG I bakgrunnen surrer «Seaching for the past» av Secret Garden. Den frambringer melankolien i meg og setter hele følelsesregisteret i brann. Jeg er tidvis melankolsk,  jeg liker å kjenner på stemningen den gir meg. Noen ganger er lykken framtredende, mens andre ganger tristhet og følelsen av å være annerledes. Melankoli er ikke en sykdom, men en type «state of mind» for meg. Mye vakker kunst er melankolsk og for ikke å prate om musikk. Musikk for meg er den beste terapien om jeg trenger tid til ettertanke eller fordøying av inntrykk jeg får i løpet av en dag. Jeg anbefaler å sette på melodien nedenfor og se hvor den tar deg. Hvilke følelser kjenner du når du spiller melodien? Glede, tristhet eller ingenting. Ordet melankoli stammer fra oldtidens medisinske psykologi. Det handler om de fire temperamenter, forstått som personlighetstyper, knyttet til fire elementer: jord, luft, ild og vann. Et kjennetegn ved melan­kolien et at en gjerne­ henfaller til grubling, fremfor nærvær i øye­blikket. Melankoli kan også forstås som en sinnsstemning der man savner eller lengter ­etter noe, uten at man er klar over hva man eventuelt savner. Melankolien kan romme lengsel, åndelig og kroppslig sult, sterke følelser, ­genialitet og kreativitet. Selv om hverdagen for mange er preget av svært lite rom for ettertanke og refleksjon har melankolien hatt status som en forutsetning for refleksjon og klarsynthet. Det er i hvertfall slik jeg ser melankolien. Noen ganger besøker jeg den, mens andre ganger kommer den som lyn fra klar himmel. Det sistnevnte kan være et mylder av følelser som skaper en stemning og kreativitet. Jeg får livlige visjoner og drar gjerne tilbake til minner fra fortiden. 

"Melankolien er ingen overbevisning, ingen teori, bare en stemning"

By Lisette

ALT GÅR OVER NÅR DU DØR

23. mars 2017

Filosofi

Å MISTE NOEN FOR ALLTID Jeg er 35 år og har hatt en barnslig naivitet om at mine foreldre skal «leve evig». Det var i hvertfall slik jeg så for meg som barn. Det skremmer meg å tenke på at jeg ikke har min mor som står meg nærmest for alltid, samtidig så prøver jeg å forberede meg på at livet går mot en slutt for alle- en dag. De siste 4-5 årene har jeg opplevd at fjerne og nære har blitt rammet av alvorlig sykdom. Som barn tror man gjerne at foreldrene er umistelige og evige. En naivitet som tar fort slutt når mann innser at livet er rimelig skjørt.  Sorg og savn er to svært vonde følelser. Den første sorgen opplevde jeg som 14-åring. Da mistet jeg min morfar, jeg sørget i flere år og smerten var altoppslukende. Jeg ble oppslukt og nysgjerrig på døden. Jeg ville ha fakta og eksistensielle spørsmål ble et faktum for meg i tidlig alder. Noen tror de som plutselig blir borte er i himmelen, noen trøster seg med at de kan hvile, noen mener de ikke er helt borte, andre trøster seg ikke med noe som helst. Alt er ok å tro på. Vi er så sårbare, men aller mest sterke. Det er en fin kombinasjon. Du er sårbar når du kan, og sterk når du må. Det tror jeg på. 

Den indre tomheten som følger et stort tap, tar tid å lege. Å komme seg videre i livet handler om evnen til å gjenetablere en følelsesmessig og fysisk balanse. Et fysisk sår går gjennom tre stadier. Det begynner som regel med mer eller mindre intens smerte, en fase hvor såret gror og til slutt endelig helbredelse. Dersom vi stadig pirker i såret vil smerten vende tilbake og helbredelsesprosessen forsinkes. Noe av det samme gjelder for våre følelser forbundet med tap og traumer. Jo mer vi henger oss opp i fortiden med fokus på tristhet og vonde minner, jo mer omseggripende blir sorgen. Det er i slike tilfeller at ideen om å komme seg videre blir særlig relevant. Det vil alltid komme et tidspunkt etter et følelsesmessig tap hvor det er mulig å leve videre og langsomt installere ny mening i livet. Selv om livslyst og livskvalitet fremdeles forsvinner i et indre tomrom, er det mulig å bevege seg i konstruktive retninger. Det kan hende at vi fortsatt sliter med anger, skyldfølelse og tårer, men at vi øyner små glimt av glede. En film får oss til å le eller en venn griper vår oppmerksomhet og lar oss glemme det triste en liten stund. Dette er tegn på at hjernen din ønsker helbredelse og forsoning. Det er tegn på at du har muligheten til å begynne på veien tilbake til et tilfredsstillende liv. Etter en tid kan det imidlertid bli mulig å vende tilbake til gamle minner uten at såret blusser opp slik som før. Vi kan se tilbake på spesielle øyeblikk av samhørighet og glede uten å martres av tapets følelsesmessige tyngde. Gode minner om personens særegenheter, humor, livsfilosofi og visdom kan hjelpe oss til å komme videre med livene våre. Når vi våger å møte de gode minnene, uten at sorgen slår oss i bakken, nærmer vi oss helbredelse.

Sitatet av Shakespeare skapte en refleksjon, hva tenker du?


Shakespeare «Alt går over når vi dør».


JEG ER BLÅST AV BANEN

4. mars 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt

JEG TROR IKKE PÅ TILFELDIGHETER For et par uker siden fikk jeg en følger på instagram som viste seg skulle sette noen spor hos meg. Da jeg var 23-24 år forstod jeg at jeg hadde intuitive evner, jeg merket at jeg var åpen for andres energier og kunne fort sense hvordan de egentlig hadde det på innsiden. Jeg ble fort sliten av å omgås mennesker da jeg ikke visste hvordan jeg  kunne «lukke døren», den stod alltid åpen i alle relasjoner. Jeg vil ikke kalle mer klarsynt, fordi det er damen jeg vil skrive om i dette innlegget.

 Hun heter Mette Høyland og regresjonsterapeut og hypnoterapeut. Jeg tok kontakt med Mette og fikk utført en reading hos henne idag. Det at hun følget siden min på instagram gjorde at jeg ble nysgjerrig på Mette. Jeg stiller alltid med et åpent sinn i forhold til såkalte readinger. Mette startet med en gang å prate, hun spurte meg om jeg nylig hadde vært forskjølet. Og det hadde jeg. Fulltreffer ved første minutt. Hun fortalte om nåtid, familiesituasjon, framtid og karriemuligheter. Mette sa at jeg hadde en tilnærming mot barn som ikke «går etter boken»,  en mer treffende beskrivelse av hvordan jeg jobber finnes ikke. Jeg tror ikke at møtene er tilfeldige i livet. Jeg skulle treffe Mette, hun gav meg styrke og lys til å fortsette den harde jobbingen jeg allerede gjør idag. Hun var varm og jordnær. Da jeg klikket meg inn på websiden hennes ble jeg blåst av banen hvor dyktig hun her. Hun jobber som healer itilegg samt at hun utfører flere alternative behandlinger. Jeg forstår og respekterer at ikke alle deler de samme tankene om reading og alternative behandlinger som meg. For meg var dette en fin opplevelse. Vil du lese litt mer om Mette Høyland? Trykk HER. Det beste av alt er at Mette sendte meg en lydfil etterpå med god kvalitet som gjør at jeg kan lytte til budskapet anytime. 

Ønsker dere en fin lørdag kjære lesere!

By Lisette

 

IDAG GJORDE JEG ET KLOKT VALG

Filosofi / Hverdagsglimt

JEG SÅ GLEDEN LANGT INNI HJERTET I dag gjorde en interessant observasjon. En observasjon som lå hos meg selv.  Jeg hadde allerede gjort reisebagen klar. Eldstemann var nydusjet i rene klær og gledet seg til overnatting på hotell med mormor og bessen. Selv var jeg i full gang med støvsuging, såkalt multitasking. Plutselig så ser jeg eldstemann ute i hagen med joggesko. Jeg springer fort for å hente et par med støvler siden han plent ville være litt ute. Husker selv hvor lange timene ble når man virkelig gledet seg til noe. Mine første tanker da jeg så F i hagen var «ute nå og bli skitten før han skal gå», men heldigvis så løste jeg det lett med et par støvler. Mens jeg støvsuger ser jeg 8 åringen min i sandkassen, han leker. Alene. Innimellom husets gjøremål må jeg observere han. Jeg klarer ikke å la være. Han graver i sanden og virker som han har en arbeidsplan. Jeg vet at han liker å leke nordsjøarbeider, muligens var det han gjorde nå også. Jeg blir stående å beundre han. Det kjennes godt. Den rasjonelle delen av hjernen som sier at han blir skitten er der ikke, jeg lytter i hvertfall ikke til den. Plutselig løfter han blikket og titter imot meg. Jeg møter blikket hans med et varmt smil og sender han et luftkyss. Da ser jeg at han lyser opp og gir meg det mest varmeste smilet. Han leker videre, tror det gav han grønt lys til å fortsette leken. «Mor så meg, hun annerkjente meg». Et ekte smil der hjertet og øynene forteller alt.  Jeg er så glad for at jeg lot han leke. Tror selv han ble forundret at jeg ikke «kjeftet», men lot han bli i leken selv om klærene måtte skiftes nok en gang.  

Den frie, merkverdige leken, som vi voksne ikke alltid forstår, og derfor kanskje ikke gir nok rom. Barn er omgitt av lys. Du ser det best når de leker. Denne kroppen som er helt fylt av seg selv. Barnet besjeler skogen, gresset, veien vi går på, hun blåser liv i døde ting, gir dem stemme og vilje, omsorg og irettesettelse. Er så glad for at jeg tok et steg tilbake og fikk den fineste opplevelsen jeg har hatt på lenge. 

By Lisette

JEG BLIR TIL I MØTE MED DEG

20. februar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / relasjonsarbeid / Tanker

ET INNLEGG OM RELASJONER Har du noen ganger tenkt over at et møte med ulike mennesker blir til hos deg selv? Det gir mening for meg. Jeg har truffet mange mennesker som er svært ulike fra meg, men likevel har jeg alltid hatt noe å lære ved hvert enkelt møte. Mennesker har ulike personlige egenskaper og ryggsekker som  kan gi ulike tilnærminger i relasjonen. Jeg synes dette er spennende. Når jeg får prate med mennesker litt dypere en bare «prat om været» da våkner jeg til. Jeg har lyst å vite litt mer om deg, ikke fordi jeg er nysgjerrig, men interessert. «Jeg blir til i møte med deg» handler om åpenhet, omsorg og respekt for hverandre. En varm vilje til å utforske jeg- du- møtet, bli klar over hva vi bringer med oss av gamle vaner og strategier for tilpasning og overlevelse, og våkne opp for øyeblikkets nye muligheter. Når alle er forskjellige, er ingen annerledes. Det er ganske befriende. Jeg tror nettopp at å føle seg ensom i en tanke om at jeg er annerledes kan skape et følelsesmessig indre kaos. 

Da jeg var liten elsket jeg å være med voksne, og det gjør jeg fortsatt idag. Jeg tror det handler om å bli sett og anerkjent som mennesker. Noe vi alle trenger for å ha det godt. De relasjonene jeg prater «best» med er de som deler visdom og erfaringer. De som serverer baksiden av medaljen, det ekte.  Hos voksne kan man bare «være» følte jeg. Jeg ble akseptert, og trengte ikke å forklare. Men hos jevngamle hadde jeg en følelse av å prestere og føle meg annerledes. Jeg var sensitiv for andres følelser og tanker.

Jeg vil avrunde dette innlegget og si at jeg leser nettopp en bok som heter «Jeg blir til i møte med deg» av Marit Slagsvold(konen til Jonas Gahr Støre). Boken er en varm beskrivelse av å føle seg annerledes og en bok om relasjoner.

Nå kaller sengen igjen, fortsatt syk.

By Lisette

ORDENE SOM GJØR EN FORSKJELL

15. februar 2017

Filosofi / Høysensitivitet / Hverdagsglimt / relasjonsarbeid / Tanker

ORDENE SOM GJØR EN FORSKJELL  Jeg er har visst skrivekløe idag, noen dager ligger ordene lettere for meg en andre. Slik som idag. Det siste halvåret har jeg vært utrolig trøtt, til tross for at «alle sier jeg ser så godt ut om dagen». Sjelen er trøtt, men samtidig føler jeg en takknemlighet over å kunne føle på ulike følelser rundt hverdagens rotteres på jobb og privat. Min mor er klok, enormt klok. Klok på erfaring og visdom. Hun sier at jeg må gå stille i dørene, jeg forstår hva hun sikter til. Det er en tid for alt. Men mitt engasjement rundt alle ting jeg utfører er høyt. Men blir det lagt merke til? Har vi tenkt over hvordan ordene kan bidra til å kjenne på følelsen av å bli verdsatt. Å bli verdsatt er enormt viktig for selvfølelsen vår. Å bli verdsatt bidrar til å øke motivasjon til å fortsette, selv i tøffe perioder.

Jeg er over middels interessert i kommuniksjon og språkbruk. Jeg kaller mer selv en følelsesnerd. Noen ganger bommer jeg, mens andre ganger treffer jeg som en pil i hjertet. Noen ganger er ikke alltid ordene viktigst. Tilstedeværelse og en vennlig tilnærming er ofte plenty. Vi kommuniserer 80% non-verbalt og det må samsvare med det som kommer ut munnen. Språket og ordene vi bruker har lys, de kan ønske et menneske velkommen. Det finnes ord som kan flytte et menneske noen centimeter nærmere håpet. Det finnes språkdrakter som er så trange at barn og voksne ikke får puste i dem. Men det finnes også andre ord. Ord som retter ryggene og løfter blikkene. Ord som henter verdighet. Som blir nye fortellinger. Ord har makt. Til å lete fram det vakreste i andre. Som fagpersoner og pedagoger må vi vurdere ordene vi bruker hele tiden. Noen ganger lykkes vi, mens andre dager trør man litt skeivt. Gjerne ikke med onde hensikter, men alle mennesker er utstyrt med ulike sårbarhetsgrader. Dagsform og hvor man er i livet vil helt klart avgjøre sårbaheten. Vi må bli flinkere å bruke ros og anerkjennelse iform av ord. Ordene kan løfte fjell. Jeg slår et slag for å se hverandre!  Voksne som barn, barn som voksne.

By Lisette