Kategoriarkiv: Familie

BOLLER I OVNEN

26. februar 2017

Egenpleie / Familie / Helse / Hverdagsglimt / Lundborgklinikken i Stavanger

BOLLESØNDAG Jeg elsker boller, spesielt dem med vaniljekrem. Bollesøndag tar meg tilbake til barndommen. Husker min mor kjøpte alltid fastelavensris fra Saniteten da jeg var liten, og når kvelden kom var det «rett i bollene». Nå som jeg selv er voksen så adopterer jeg de fine tradisjonene som min mor gav til oss. Jeg har ikke bakt boller i år, da vi skal til mine foreldre på middag og boller.

I morgen skal jeg møte Malin fra Lundborgklinikken. Jeg trenger litt veiledning og input når det gjelder kostplan og hvordan det står til med helsen. Burde nok tatt en ny helseanalyse for å se hvordan det står til på innsiden. Min varmeste anbefaling går til Lundborgdamene!

I dag skal jeg nyte boller uten dårlig samvittighet. Livet er for kort til det.

By Lisette

HILS PÅ GABRIEL

26. oktober 2016

Familie / Nyfødtbilder

SONY DSC

Jeg er så stolt over rollen min som nybakt tante! Hils på lille Gabriel. Bildene er tatt idag da han er 1 uke gammel.

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

VELKOMMEN TIL VERDEN LILLE GABRIEL

Et nytt tilskudd har kommer til familien vår, jeg har blitt tante for første gang og mine barn har fått et søskenbarn. Jeg ser en stolt bror og svigerinne. Jeg sa ikke nei da Sarah spurte om jeg kunne ta nyfødt bilder av lille skatten. Her er noen av de 48 bildene.

By Lisette

JEG SKAL BLI TANTE

18. september 2016

Familie / Foto / gravidbilder

SONY DSC

 

FEIENDE FLOTT GRAVID SVIGERINNE

Min bror og svigerinne venter sitt første barn om en liten måned. De vordende foreldre lurte på om jeg kunne ta noen bilder av dem, og selvsagt ville jeg det! Her er en smakebit av dagens photoshoot. Mer bilder kommer på bloggen.

Dette bildet er for meg et «WOW» bilde…vakker gravid og så fotogen. Hva synes du?

By Lisette

JEG TOK AFFÆRE I DAG

29. august 2016

Familie / Filosofi / Hverdagsglimt / Tanker

SONY DSC

VI HAR BESTEMT OSS FOR Å VÆRE MER NÆRE

Det er snart et år siden vi innførte ingen ipad tid i ukedagene. Vi praktiserer kun ipad i helgene, men det har sklidd ut i sommer. Nå har hverdagen innhentet oss og vi er tilbake til gamle vaner, noe som ikke er alltid enkelt å forstå for minsten at man plutselig ikke får ipad i ukedager lenger. Han eldste forstår mer. Erfaringer etter vi innførte ingen ipad i ukedagene var roligere barn. Vi prater mer med hverandre og er mer sammen. Det eneste som er at vi foreldre har også tatt i bruk smarttelefonen mer i sommer, og jeg nådde nokpunktet i dag. Jeg tok en samtale med mannen min og leste et innlegg til han fra forskning.no i forhold til tilknytning av barn og grensesetting. Jeg har ikke lyst å bli husket som foreldrene med telefonen i hånden! Jeg vil være der for barna mine, og ønsker nærhet og tilstedeværelse. Det handler ikke om å være parat hele tiden, men at vi tar tid til en god samtale uten forstyrrelser fra sosiale media. Jeg ønsker å vise barna er de betyr noe, at de er verdt og være sammmen med. Jeg og mannen bestemte oss derfor for å legge bort smarttelefoner så lenge ungene er våkne. Blogg må også vente til ungene er lagt. Under middagen i dag tok jeg opp «nye reglene» i forhold til oss foreldre hva jeg og pappaen hadde snakket om, og jeg kunne se at de likte budskapet. Vi skal prøve så godt vi kan, og jeg vet det vil bli vanskelig, spesielt når barna ha ipad tid i helgene. Da er det lett at vi også trykker på hver vår telefon. I dag er den første ettermiddagen vi ikke har brukt smarttelefonen i ettermiddag, og jeg kunne merke at ungene var lettere å legge en vanlig. De var mer fredelige på et vis. Interessant observasjon synes jeg.

Det er skremmende å lese utviklingen i forhold til sosiale media, hvor langt et nettbrett skaper avstand i forhold til nærhet til barna våre. Ut i fra grunnleggende teorier vet vi at det er skadelig for små barn om foreldrene blir fraværende over lengre tid og ikke har ansikt til ansikt kontakt med dem. Smarttelefonene kan faktisk være en hindring for denne kontakten og ødelegge relasjoner mellom voksne og barn. Manglende tid og nærhet hjelper ikke på i forhold til grensesetting når det trengs hjemme. Mange foreldre i dag er så opptatt med sine egne liv og med å organisere egne og barnas fritidsaktiviteter at det ikke blir tid til rolige stunder sammen. Når familien slapper av, sitter de ofte med et nettbrett eller mobiltelefon i hvert sitt fang. Dette er ikke noe jeg ønsker for vår familie. Hva med å observere stillheten i stedenfor å sjekke mobilen eller gi ungene en ipad. Hva med å se et tv program sammen og prate rundt det vi ser sammen. Jeg vet av erfaring at det er så lett å bare sjekke den mailen, bare innom å se snappen eller sjekke facebook. Jeg liker heller ikke effekten sosiale media gjør med meg, det skaper mer stress hos meg personlig. De dagene jeg bruker mobilen mindre, er også de dagene jeg er mer present. Så lenge barnet sitter rolig med sine spill eller filmer, er alt greit. Det er først når barnet ikke sitter rolig at det får oppmerksomhet fra sine foreldre. Barn trenger oppmerksomhet. Hvis de bare blir sett når de er urolige, belønner faktisk foreldrene barnas negative atferd. Barna trenger også oppmerksomhet når de leker og er stille og rolige. De trenger ros og bekreftelse. Foreldre må jobbe bevisst med å gi barna oppmerksomhet også i disse situasjonene før de kan begynne å sette grenser. Struktur og rammer er viktig hjemme, noe som igjen kan forhindre kjefting. Rammer og struktur blir forutsigbart for dem.

Jeg vil oppfordre flere foreldre å tenke over sitt bruk med mobilen! I ettermiddag satte vi i gang med lego bygging før fotballtreningen, inviter til lek før ungene har glemt ut å leke. Jeg opplever selv at barna våre leker sjeldnere og sjeldnere med lekene sine, noe som skremmer meg. Noen ganger er det nok med en igangsetting av aktivitet, men barna selv elsker når voksne investerer tid med dem- NÆRHET. Da skapes gylne øyeblikk og relasjon, noe som gjør grensettingen lettere også. Vi er også som alle andre foreldre ingen superforeldre, men jeg vil så godt jeg kan skape gode minner og bånd til dem. Plutselig er de så store at de ikke ha behov for oss lenger. Jeg ønsker ikke å angre på at jeg ikke var mer med dem.

By Lisette

VIVA LA SPANIA

6. august 2016

Familie / sommeren2016

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

THE END OF THE SUMMER

Først TUSEN TAKK for alle LIKES og KOMMENTARER på innlegget nedenfor. I løpet av mine 5 år som blogger er dette innlegget som har hatt flest besøk noensinne. Det betyr at mange kvinner der ute er interessert i helse og trening. Jeg tror også at det kan hjelpe mange der ute som tenker «får hun det til» liksom …  så kan jeg også. Kan jeg inspirere én person der ute, så er det verdt å vise før og etterbilder.

Det vil ble litt stille på bloggen framover, sol og sommer venter oss. Noe av det som blir med i kofferten min er selvsagt bikini, solkrem, ukeblader, solbriller, solhatt og joggeskoene på familieferien til Mallorca. Vi er så solhungrige etter nok et år med regn.

Vi gleder oss veldig til å feire mine foreldres 60-års dag, gaven har dem allerede fått av oss. Tur til Farris Spa i Larvik var gaven. Noen som har vært der? Er visst Norges største og flotteste spa anlegg.

By Lisette

FERIEN ER SNART OVER

2. august 2016

Familie / Hverdagsglimt / Tanker

SONY DSC

Denne ferien har dessverre vært preget av mye regn og «høstdager», man kan kalle det når temperaturene ligger på 12-13 grader. Som jeg har skrevet tidligere er jeg værsyk, og blir fort rastløs inne. Likevel kan jeg se tilbake på ferien med avslapning og hyggelige stunder med familien. 60-års dagen til min mor var fantastisk, og hun ble veldig rørt over videoen om hennes liv jeg hadde laget. Hun sa det var den beste gaven hun noen gang hadde fått. Det betyr noe det.

SONY DSC

Nå er det ikke lenge til Mallorca med familien. Mine foreldre spanderte hele familien på tur. Jeg og mannen pratet nettopp om hvordan vi ville bruke tiden der nede. «Takknemlighet» var nok ordet som gikk igjen. Takknemlig over at vi har en familie som bryr seg om oss. Min bror og hans gravide samboer blir også med. Jeg skal nemlig bli tante i oktober. Utrolig stas.

SONY DSC

 

HVA SKJER ETTER FERIEN

Jeg har allerede begynt å bla i engelsk bøkene til neste år. Kom inn på Engelsk årsstudium, dette er et fag som krever mye lesing og pugging. 2 år igjen som student, og kan deretter kalle meg faglærer. 6 år på Univeristetet totalt kan da legges på hyllen, dog ikke sammenhengende. Det føles så rikitg. Jeg elsker å formidle kunnskap, samt relasjonsarbeid og finne fram til ulike måter å tilegne seg nye kunnskaper. Hvem har sagt at skole trenger å være kjedelig? Jeg bobler over til å få min egen klasse en dag, mine elever. Gleder meg også til å møte alle barna og kollegaene på jobb. Skal jobbe deltid ved siden av studiene. Nytt år med nye barn er like spennende. Nye relasjoner skal etableres. Det er noe som krever tid når man jobber med barn som er sårbare.

By Lisette

Å TRENE MED BARN

1. august 2016

Familie / Helse / prosjektsterk / trening med barn

13866741_10157387531390128_1981224281_n

I går var hele familien på vår første joggetur sammen. Ungene var i utgangspunktet ikke fornøyde med vårt forslag, men når morningen kom så ble de med. Det gikk over all forventning faktisk, og vi var begge super stolt av dem. Vi jogget i deres tempo og oppmuntret dem hele tiden, de klarte 3 km totalt. Da vi kom på parkeringsplassen ventet frukt og vann.

13871739_10157387531885128_2057405100_n

Denne sommerens dårlige vær har ikke bare vært negativt. Jeg og mannen har trenet oss igjennom hele sommeren, og føler meg i relativt god form. I går la jeg ut et før og etterbilde på instagram av meg selv, kanskje jeg poster det på bloggen også. Fikk flere hendvendeler hvordan jeg har klart det, og om jeg hadde tips. Kanskje noe jeg kan dele med dere om dere ønsker?

Å TRENE MED BARN:

La ambisjonene om en målrettet trening ligge igjen hjemme når du skal trene sammen med barnet ditt. Tenker du kreativt, får du til gjengjeld en lojal treningspartner i strålende humør. Gjør treningen til en lek. Barn liker å være i bevegelse, men de må gjøre det fordi de har lyst. Vi forberedte en dag på forhånd, og det gjorde joggeturen litt enklere. Når de formidler sin negativitet, så valgte jeg å fokusere på at vi hadde troen på at ungene ville klare det kjempe bra. Sa også at vi kunne legge inn pauser om det trengtes, men de spurte egentlig ikke etter dem når vi kom i gang. Jeg pratet nok endel i løpet av joggeturen, fordi det krever endel ekstra motivasjon.

By Lisette

DET ER OK Å BARE SI HEI!

24. juni 2016

Familie / Hverdagsglimt / Tanker

13495180_10205599807069501_9089681714048795718_n

KJÆRLIGHET MOT SEG SELV ER LIKE VIKTIG SOM Å ELSKE ANDRE

Det er noe jeg har øvet på i flere år som er litt utypisk at jeg deler, men kanskje det kan hjelpe andre, og da er det verdt det. Siden ungdommen har jeg vært «på» til alle døgnets tider, jeg har vært en giver til alle utenom meg selv. Jeg stoppet for å prate med bekjente, både nære og fjerne og noen ganger kviet jeg meg for å møte folk på butikken da jeg trodde det var forventet at jeg måtte snakke med alle. Jeg ble en container, og tilslutt ble så fullt at jeg ikke hadde plass til meg selv. Som regel spurte folk sjelden om hvordan jeg hadde det, og det var forsåvidt greit helt til jeg møtte meg selv i døren. Jeg opplevde det som en forventning at jeg måtte stoppe opp å spørre hvordan det går med folk, da ble jeg lesset med problemer som «plutselig ble mine». Jeg ble berørt av betroelsene, og klarte ikke å skjerme meg selv lenger. Jeg ble sliten og plutselig introvert. Det har jeg vært noen år, og jeg får påfyll og energi av å være alene. Sinnet mitt ble såpass støyfullt at jeg trengte en pause. En pause å tenke på meg selv, og de rundt meg. Jeg har blitt mer bevisst over hvem jeg er, og hva jeg vil. Så har jeg ikke lyst å si mer en  «HEI» på butikken så er det ok, ingen forventer at jeg må stoppe for mer en det. Dette trodde jeg før, og det er trist å tenke på. Jeg hadde en fin egen opplevelse i går på selveste St.Hans. Jeg hadde gruet meg litt til masse folk og kjente litt igjen på «må jeg snakke med alle»? Mannen min gikk litt i forveien og satte seg ned med et pledd. Jeg hilste på forbipasserende, og satte meg ned. Der satte jeg stort sett hele kvelden. Jeg observerte gleden hos barna og de rundt meg, uten at jeg gikk bort nære og fjerne. Det var fortsatt litt rart, men jeg klarte det! Det kom til og med noen bort til oss for en prat. Så til deg der ute…det er ok å bare si «HEI».

Det styrtregner i Stavanger i dag, og jeg ble salig og glad. Derfor dette innlegget på en fredag.

By Lisette