JEG HAR EN GUTT

5. november 2016

Filosofi / Tanker

SONY DSC

EN SPESIELL SAMTALE

Jeg har en gutt med en spesiell gave. Han er 7 år, har et godt utviklet emosjonelt og sosialt språk som får meg til både smelte og gråte. Han ser ofte når noen er lei seg eller oppfører seg annerledes. Han får med seg likheter og koblinger som jeg som voksen kanskje allerede har sett, men ikke trodd at en 7 åring skulle forstå. Likevell er han som alle andre 7-åringer. Han kan virke tøff og høylytt, men er også svært sårbar da han leser mennesker noe som resulterer at han tenker mye. Han viser livsglede med hele seg, og øynene hans smiler. Dette viser han med ord og kropp. Det er ofte kort mellom glede og tårer, og han blir fort sårbar. Han er god til å gi komplimenter til små og store, til tider blir jeg litt flau fordi han sier mye morsomt.

Det som fikk meg til å skrive dette innlegget var et møte med en mor på ishockeytreningen idag, jeg kjente henne ikke fra før, men vi kom i snakk. Hun var visst psykolog og bemerket de glittrende øynene til sønnen min og hans væremåte ved en samtale med han i gangen. Jeg ble stolt og ydmyk av at en vilt fremmed så dette i gutten min. Som mor ser en det beste i barna sine, så rent subjektivt blir det ikke.

At gutten min leser andre er en egenskap som jeg tenker er en gave, at han har evnen til å lese om noen er triste eller glade. Likevel er jeg obs på at det kan være utfordrende «å ha denne gaven», da man er mer sårbar for andres følelser.

By Lisette

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *